I Was a King

I Was a King

CD (2009) - Hype City / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En halvtimes fuzzpoplykke

Eks-kongen fra Egersund barberer låtene inn til beinet når gitarfuzz og solskinnspop braker sammen med stort hell.

Av Magne Johnsen

02.02.2009

Frode Strømstad og hans I Was a King tar steget fra indieundergrunnen til VG-lista. Sammen med Haugesunds (og nasjonens) beste postrock-band, The Low Frequency in Stereo, startes det norske plateåret på oppløftende vis. Minialbumet fra 2007, samt en rekke fine konserter, har bygd opp forventninger som Strømstad med sin første fullengder innfrir – og vel så det.

I Was a King har meritterte gjester som Sufjan Stevens, Emil Nikolaisen, Gary Olson (The Ladybug Transistor) og Daniel "Danielson" Smith med seg på skiven, men det er gitarmakker og vokalist Anne Lise Frøkedal som setter det sterkeste avtrykket i tospann med Strømstad. Frontkvinnen i fremadstormende Harrys Gym har en fantastisk fin stemme, enten den ligger i front, eller som på de fleste låtene her – som virkningsfull andrefiolin i vokalharmonier som smelter snø.

15 låter på en halvtime. IWAK barberer låtene inn til beinet, og selv om varemerket tidligere har føltes litt irriterende er det ingen grunn til å henge med hodet her. To minutter i snitt er dessuten klassisk Ramones-lengde, og selvsagt fungerer det like bra enten vi snakker om NY-punk, skeiv gitarfuzz eller drømmende og kraftfull solskinnspop.

Med nennsom hånd stjeler Strømstad fra historisk gull gjennom en akse som strekker seg fra Neil Young til amerikansk undergrunn fra 80- og 90-tallet, der ekko fra Pavement og Dinosaur Jr er hørbar. Her er også drypp fra gitarstøyende britisk shoegaze, Elephant 6-kollektivet og ikke minst klassisk pop i Teenage Fanclub-land. Hyllesten til Norman Blake, i låten Norman Bleik, er like genial som Neil Jung på skottenes mesterverk Grand Prix – og dermed nok et prov på at alt går i sirkler, uten at det nødvendigvis betyr idétørke.

Med et ras av detaljer duver Strømstad og hans kompanjonger inn i norsk rocks eliteklasse, der de periodevis fryser tiden i øyeblikk som 57 sekunder korte og hypnotiske California. Der andre bruker en liten evighet på å nå målet går IWAK rett på sak, stort sett med hell.

Her er flere favoritter, der åpningssporet Still i et slags Sufjan-land og den J Mascis-inspirerte Step Aside er to av disse. Nevnes må også platens eneste låt over tre minutter, It's All You, som starter med et klimprende piano før himmelen åpner seg i psykedelia og lag-på-lag godlyd fra popens øverste hylle. Støyende Not Like This og ikke minst drøye minuttet lange Ekstra Number er andre godbiter her.

Det sier litt om kvaliteten på skiven når det etter to-tre ukers ganske så intens spilling stadig dukker opp nye og fine detaljer, som vitner om slitestyrke lenge etter at hypen har lagt seg.

Groovissimo

St. Vincent - Actor

Det er ingen selvfølge at artister kommer så komplett utstyrt som dette, selv blant de beste utgivelser er Actor for en perle å regne.

Flere: