Sea of Tears

Eilen Jewell

CD (2009) - Signature Sounds / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

American Roots Music

En av de sterkeste stemmene innen amerikansk folk for tiden. Jewell glitrer på denne platen.

Av Bjørn Hammershaug

22.02.2010

Hun har en fjellbekks stemme, unge Eilen Jewell. Klar, frisk og ren sildrer den gjennom denne platen, fra vemodsstemte Rain Roll In (en opplagt radiohit) til Codeine Arms duver inn i armene våre 40 minutter senere. Den røsten bærer med seg en kraft og skjønnhet som aldri brister, som aldri skaper tvil. Og den bærer mye av denne platen.

Hun er fra Boise, Idaho men har nå forflyttet seg til sin base i Boston. Ut fra Sea of Tears å dømme er det en reise hvor hun har suget til seg store deler av amerikansk folkmusikk på veien, som tilsynelatende startet på 1920-tallet og nådde sitt høydepunkt en gang på 50-tallet. Jewell har svingt sørover til ørkenen, opp igjen til Chicagos bluesklubber, tilbragt endeløse timer på landeveien i midt-vesten, og levd i "old tin shacks in the hills of Georgia", reist ned til Nashville, det dype sør og opp i fjellheimen, før hun endelig landet i sin nye hjemby besjelet av sitt lands musikktradisjoner de siste 100 år. Point taken, dette er en dame bevisst sin bakgrunn, som - for å la flosklene flyte - bruker fundamentet til å stå fjellstøtt på egne ben.

Det er ikke nok med en sterk røst alene. Med seg har Jewell sin faste, classy trio på gitar/steelgitar, ståbass og trommer. Dette enkle oppsettet, uten de mest genretypiske virkemidlene, bidrar til å gi Sea of Tears et både entydig og tidløst preg uten rom - eller behov - for noe ytterligere staffasje. De tre fargelegger et knippe eminente låter med mye twang, sløy rockabilly og blues. Det er et uttrykk som definitivt er vintage, men utført med en moderne holdning som tilfører vitalitet mer enn å dyrke gulnede minner. Sea of Tears drar oss med til en fortid av brylkrem, sigarettrøyking innendørs, luftige prikkede kjoler og biler store som romskip. Den nostalgiske fremtidsidyllen draperes likevel med et mørkt slør, ikke så ulikt estetikken til David Lynch.

Eilen Jewell fremstår som en ytterst sikker låtskriver, trolig med en dragning mot svartere deler av sjelslivet og en fascinasjon for tradisjonelle murder ballads. Platen er ikke så gråtkvalt som tittelen kan forlede oss til å tro, men det er heller ikke noe dansing på bordene her. Sea of Tears preges heller av innyndende, sjelfulle nattebevegelser, også gjeldende i coverversjoner av Shakin' All Over, Loretta Lynns The Darkest Day og Van Morrissons I'm Gonna Dress in Black.

I'm sick and tired
of being sick and tired
I wanna live like I'm on fire...

...synger Jewell, og gir uttrykk for en flamme som ikke kommer til syne i musikalske eksplosjoner, men mer en indre flamme som til gjengjeld brenner med sterk kraft.

Groovissimo

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams

Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.

Flere: