Spirit If...

Kevin Drew

CD (2007) - Arts & Crafts / City Slang / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Late Nineties Bedroom Rock for the Missionaries

Tilsynelatende på egenhånd, men tett backet av nære kollegaer og gamle indiehelter gir Kevin Drew oss nok en vital utgivelse.

Av Tor Hernan Floor

05.12.2007

Den forrige plata til Broken Social Scene forsvant ut i evigheten på en støyende orkestral og røykfull popsky, hvor bandets hovedvokalist Kevin Drew lå i front av et håpefullt kor av talentfulle musikere med en bønn om en bedre tid:

You want what you can't
and you can't cause of fear
we've got to get
out of here

[fra It's All Gonna Break]

Nå er han tilbake, tilsynelatende på egen hånd, men fremdeles like langt. Det vises allerede på den minst like støyfulle åpningen Farewell to the Pressure Kids, som kan operere som en meditativ og musikalsk bro, som knekker på midten og opp kommer en alldeles nydelig popsymbiose bygget av Drew og Amy Millan:

The pressure kids,they like to ask me
only the measures
will fall in along silence speaks
to the rhythm of, and the tongues made
who will save the lives
and fall in to arms of what always gives way

Gang Bang Suicide er en finurlig og tålmodighetskrevende oppbygging mot et klimaks som egentlig aldri kommer, det bare er der hele tiden. Om en sang skal kunne sammenlignes med You forgot It in People-favoritten Anthems For a Seventeen Year-Old Girl, så er det denne. Ellers er TBTF og Fucked Up Kid solide grener på Broken Social Scene-stammen, og ettersom skiva åpenbarer seg for dine ører utvides favorittgalleriet ytterligere.

Lyrisk er som alltid Drew forvirret, resignert og utstøtt, men også med et iøynefallende håp for at noen skal lytte til hans ord og gjøre verden til et bedre sted å være. Poesien er et skjevt smil, bygget av motsigende paradokser, som svever over et tekstlandskap før det lander og biter seg i halen. Det er ikke lett å forstå, godt er det derfor at det backes av mange musikalske elementer.

Hele 23 gjesteartister deltar her, flere gamle Arts & Crafts travere som nå er superstjerner; Leslie Feist, Emily Haines og Amy Millan, men også Drews "gamle" idoler; Spiral Stairs og J. Mascis. Sammen skrur de instrumenter, og vrir av seg melodier. Hele vegen ligger Drew i front og som vanlig tar det litt tid å tilvende seg låtene, ja i starten kan de tilogmed virke ganske kjedelig.

Og slik fortsetter Spirit If å humpe langs opptråkkede Broken Social Scene-stier. Og selv om det aldri når de samme høydene som bandet har gjort på sitt beste, er det lett å kjenne igjen den samme stemningen: Gleden ved å spille sammen på et utall av instrumenter og lykken av å være annerledes i annerledes-land. Gruppen ble opprinnelig utformet som labelet Arts & Crafts sitt musikk-kollektiv av tidligere skuespillere, malere, poeter og multi-instrumentalister og har i flere år huset noe av den flotteste canadiske indiepopen på kloden.

I den forstand er dette "soloprosjektet" intet unntak.

Groovissimo

Arve Henriksen - Chiaroscuro

Vakker og meditativ, intens og gjennomborende. Et stort fremskritt for norsk jazz.

Flere: