cover

Nineteeneighties

Grant-Lee Phillips

CD (2006) - Cooking Vinyl / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Voksenrock / Poprock

Spor:
Wave of Mutilation
Age of ConsentThe Eternal
I Often Dream of Trains
The Killing Moon
Love My Way
Under the Milky Way
City of Refuge
So. Central Rain (I'm Sorry)
Boys Don't Cry
Last Night I Dreamt That Somebody Loved Me

Referanser:
Grant Lee Buffalo
Mark Eitzel
Mark Kozelek

Vis flere data

Se også:
Mobilize - Grant-Lee Phillips (2002)
Mobilize - Grant-Lee Phillips (2002)
Virginia Creeper - Grant-Lee Phillips (2004)
Virginia Creeper - Grant-Lee Phillips (2004)

(1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7) (1 / 7)


Undøvendig og bortkastet energi

Gode låter - men i helt uinteressante versjoner.

Jeg var stor fan av både Shiva Burlesque og Grant Lee Buffalo. Solokarriereen til sangeren Grant Lee Philips har blitt fulgt med dalende interesse opp gjennom årene.

Med Nineteeneighties kom en passende anledning til å sjekke ståa. Phillips begir seg denne gangen inn på det berømte og beryktede cover-albumet. En prøvelse for noen og enhver. Få har lyktes spesielt godt med denne oppgaven. Jeg nevner Cat Powers The Covers Album, Residents' Third Reich Rock and Roll og også Nick Caves Kicking Against the Pricks. De fleste har falt til jorden, og er det ikke det Philips også gjør her?

Jo, det er det. Umiddelbart kan jeg ikke forstå eller skjønne at noen av de mange flotte melodiene fra 1980-tallet får nytt liv gjennom disse tolkningene. Phillips gjør de fleste låtene organisk, ganske akustisk og rett frem. Som om de var eget materiale han skulle spille inn.

Det må i så fall være beregnet for blokkerte, tunnelhode-mennesker som ikke klarer å høre på en synth eller leve uten en twang-gitar. De kan kanskje nå innse at 80-tallet tross alt bød på mange bra låter. Wave of Mutilation er for eksempel så ekstremt mye bedre i The Pixies' egen dempede versjon enn her med Lee Philips.

Phillips fantastisk flotte lyse stemme (ikke altfor ulik William Huts) klarer ikke på samme måtte å få frem skjønnheten og nerven i disse låtene som den inderligheten og tilstedeværelsen originalutøverene bar med seg. Og han får heller ikke frem nye sider ved teksten slik Chan Marshall, Hanne Hukkelberg med flere har lyktes med.

Joda, kanskje kan man plutselig faktisk høre hva Michael Stipe sang på So. Central Rain. Akkorder og melodilinjer forblir ganske like slik de er på originalene. Noen låter endrer tempo, men det skjer egentlig lite og ingenting med låtene. Derfor skjønner jeg dessverre ikke helt poenget med Nineteeneighties, selv om mannen skal ha honnør for å plukke fine sanger.

Jeg kjenner nemlig mange mennesker med god platesamling (og har nok å velge blant selv også).

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Diverse artister - Hugen leikar så vide - Middelalderballader i Norge

(NFS (Norsk Folkemusikksamling))

Bjørn Hovde applauderer høylytt et nytt arkivhistorisk dokument, utgitt av Norsk Folkemusikksamling ved Universitet i Oslo.

Flere:

Throw Me the Statue - Moonbeams
Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle