Fabric 10

Doc Martin

CD (2003) - Fabric Records Ltd.

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Følg doktorens anvisninger

Snart legendariske Doc Martin velsigner Fabric-seriens 10. utgivelse med hypnotisk og suggererende dyphouse.

Av Martin Hafsahl

30.10.2003

Samleserien fra Londonklubben Fabric runder 10 utgivelser i kategorien dj-mix, og mannen som får æren av å prege jubileumsutgivelsen er ingen ringere enn amerikaneren Doc Martin. Los Angeles-bosatte Doc Martin har stått bak platespillere siden 1986, og generøst øst ut gode opplevelser fra sine velfylte kasser med varm og suggererende housemusikk. Hans lange rekke av kvalitetsutgivelser, og gode rykte fra klubber som Twilo og Cream, plasserer Doc Martin oppe blant kremen av verdens house-dj'er. Denne miksen fra Fabric understreker også mannens udiskutable evner som stemningsskaper.

Fabric 10 er først og fremst en dyp og vuggende endeløs groove av mørke bassganger, intrikate rytmesvingninger, vakre melodilinjer og smektende vokale innslag. Den delikate åpningslåta Musical Prayer av Markus Enochson ft. E-Man er en perfekt introduksjon til en dyp hypnotisk og drømmende seanse med Doc Martin i det forførende hjørnet. På nærmest uforklarlig elegant vis munner den musikalske bønnen ut i neste høydepunkt: Broker/Dealers Dig Deep. Dyp og melodiøs house med universelle bruksområder, og allerede etter to spor er hjernen i ferd med å melde seg ut for å la godfølelsen råde uforstyrret.

Men det skal ikke bare være svevende og koselig heller, så etter et kvarters tid begynner Doc Martin å skru opp tempoet og legge inn mer markant rytmikk. Rise Ashens fantastiske vokaldrevne Second Wind runder av den roligere delen av plata før den dreies over i mer tribal retning. Doc Martin har ikke glemt dansegulvet her heller, men bruker god tid på å komme dit. Etter å tålmodig ha bygget på med den ene perkusive godbiten etter den andre, er det REVs AU som først får det til å svinge litt ekstra. I stedet for å pøse på med raskere låter og velbrukte hits, gir Doc Martin heller sterkere musikalske uttrykk i form av dype grooves, eggende bassganger og vuggende rytmer. Rekkefølgen av låtene og tilveksten av de små detaljer er tilpasset en oppadgående formkurve kombinert med en følelse av velvære som graver seg dypere og dypere.

Et lite og kanskje uungåelig minus må bli at plata mot slutten får et noe langdrygt preg. De første 2/3 er upåklagelige, mens et noe unødvendig stillestående parti mot slutten trekker ned helhetsinntrykket. Da er det til gjengjeld ekstra hyggelig å dra plata tilbake til start, etter å ha sørget for at man i det minste får med seg bassgangen til Shaboom før man tukler med cd-spilleren.

Groovissimo

Kollwitz - Like Iron I Rust

Debuten til Kollwitz er så absurd bra at det nesten er verdt å bli tunghørt og kastet ut av leiligheten for.

Flere: