The Journey Studies

CD (2006) - Fonogram Agency

Genre:
Rock

Stiler:
Instrumental / Cinematisk / Post-rock

Spor:
Through the Alter Ego Justifications
Passenger's Log, the Unity Fractions
Theme for the Oddmory Philosophies
The Murderer/Victim Monologues

Referanser:
Explosions in the Sky

Vis flere data

4 av 7 mil

Uten sjumilsstøvler trår drømmende instrumentalrockere allerede utforskede stier, allikevel ikke helt uten å gjenoppdage slående vakre severdigheter.

Av Kristian Nygård

05.09.2006

Ja, det stemmer - bare Texas-bandet Explosions in the Sky står oppført som referanse for nykommerne The Seven Mile Journey fra Danmark. For disse danskene presenterer med The Journey Studies musikk svært likelydende de amerikanske instrumentalrockernes vevre og storslåtte toner, like vekselvis introspektive og utagerende som melankolske og reflekterende. Det er nesten så en skulle tro at disse Aalborg-drengene har gått gjennom en periode av Explosions in the Sky-besettelse siden begge bands resultater, som muligens kommer fra helt andre inspirasjonskilder og utgangspunkt, uansett høres slående like ut. Også her danner sammenvevde gitarertoner enkle mollstemte melodilinjer som låtenes ryggrad, også her er de utfylt av militære trommemarsjer og stadig eskalerende partier, også her forløses de i svimlende støyutblåsinger og/eller svevende taktskifter.

Tonene frembringer dermed de samme bildene av eksplosjoner i himmelen og skimrende solnedganger, men uten at smellene er like øredøvende og at lyskilden i horisonten er like blendende. Til det er ideene The Seven Mile Journey baserer sine komposisjoner på for ofte fra lånt hold, gjort bedre før, eller rett og slett ikke særlig fruktbare.

Eksempelvis: The Journey Studies er visstnok løselig ment å være et konseptalbum, naturlig nok en intensjon som vanskelig uttrykkes bare med instrumentale komposisjoner. Dermed; vi står igjen med mystiske låttitler og sporadiske lydopptak av bankende hjertelyder som eneste ikke-musikalske ramme for det hele. Altså ikke spesielt uttrykksfullt eller effektfullt, og er kanskje mest å betrakte som et ungt bands overambisiøse overordnede planer for deres førsteutgivelse. En titt på plateomslaget og et besøk på bandets nettside avslører flere hint til en skjult bakgrunnssetting av ukjent slag, men fremstillingen er ikke fascinerende nok til at man blir oppslukt av noen eventuell mystisisme, og man ender heller opp med å la låtene ta seg av kommuniseringen.

Sikkert den klokeste innfallsvinkelen uansett, for bandet åpenbarer seg etter hvert å inneha spennende kvaliteter; åpningssporet av platens totalt fire spor tar utgangspunkt i de nevnte hjertebankene til å påbegynne en stormende oppbygging til, vel ikke så veldig mye annet enn en antiklimatisk full stopp - men når guttene på påfølgende spor lar låtene deres få litt pusterom takker de ikke for seg før etter 15 minutter, og er desto mer dynamiske og naturlige. Her, når danskene lykkes med å male frem deres skimrende vakre motiver, som i andresporet Passenger's Log, the Unity Fractions, avslører de hint av genialitet i deres imponerende tilbakeholdenhet, hvor kulminerende motiver elegant erstattes av nye, hvor ingen av disse elementer virker malplasserte, hvor låtenes utvikling alltid virker fullstendig naturlig, og hvor bandet heldigvis heller aldri når sjangerens ofte påtatte og masete klimaks av stadig mer forvrengt gitarstøy.

Men med bandets tilbakeholdenhet ligger også et ankepunkt mot The Journey Studies; The Seven Mile Journey blir sjelden utagerende nok til å skille dem fra andre atmosfæriske instrumentalrockere, og ved enkelte av platens mest dvelende øyeblikk tar man seg i å håpe på litt mer eksperimentering enn bare tredjesporets ledende pianotoner fra et ellers så åpenbart gitarbasert band. For selv om The Seven Mile Journey når flere ektefølte og cinematiske høydepunkt i løpet av platens spilletid, blir de sjelden så majestetiske eller rett fram livsberikende storslåtte som så mange andre band har prestert med det nøyaktig samme musikalske uttrykk.

For her må man igjen nevne referansebandet fra Texas, og i den sammenheng samtidig trekke fram et nylig nett-intervju med The Seven Mile Journey-gutta hvor det avsløres at selv om både Tortoise, Labradford og Mogwai har vært flittig spilt av bandmedlemmene, har de - så usannsynlig det enn høres ut - altså enda ikke lånt øret til Explosions in the Sky. Sikkert en temmelig frekk anmodning, men med dette anbefales The Seven Mile Journey å plukke opp The Earth is Not a Cold Dead Place, om kanskje bare for å oppdage hva de med neste utgivelse kan etterligne bedre - eller aller helst, hva de kan gjøre fullstendig annerledes.