The Evening Descends

CD (2008) - Dead Oceans / Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock / Poprock / Soul / Psykedelia

Spor:
The Evening Descends
Midnight Vignette
Skeleton Man
Stoned Again
Party Crashin'
Snowflakes
How Do You Sleep?
Bellawood
Paperback Suicide
Here in the Deadlights
Bloodstream

Referanser:
The Flaming Lips
Broken Social Scene
Wolf Parade
Clap Your Hands Say Yeah
Grandaddy
The Cure
Radiohead
Band of Horses
Mercury Rev
Menomena

Vis flere data

Soft bulletins

Ambisiøs regnbuepop fra ville vesten.

Av Bjørn Hammershaug

08.02.2008

Fra nærliggende nabolag som åndsfrendene Flaming Lips kommer her Evangelicals, fra universitetsbyen Norman, med et spraglete og sjarmerende andrealbum. Intet mindre enn Oklahomas svar på Princes Around the World in a Day, lover utgiveren. Det er vel litt drøyt, men det sier noe om ambisjonsnivået her.

Evangelicals lager omfangsrik indierock som strekker seg i mange retninger. Her er spor av 80-tall (The Cure), Brian Wilsons visjoner, spacepop (Grandaddy), hamrende øspøs, glam, soul og en generell hyperaktiv kreativitet som det er fort å bli litt tullerusk av. De har ikke noe påklistret Brooklyn-hipness over seg og kan ikke bli stemplet som "nytt og spennende fra Canada", men det er nok særlig fans langs denne aksen som vil trykke bandet hardest mot sine bryst.

Evangelicals vil mye på sin andre plate, og de frykter hverken småsvulstig symfrock eller utadvendt glampop på sin mange avstikkere ut fra den etablerte indiebagen. På sitt beste låter de som en frisk blanding av ovennevnte navn, tidvis som en corny miks av Radiohead og The Darkness. Tolk det gjerne som en advarsel.

I denne iPodens tidsalder sorteres altfor ofte et par kutt inn i boksen før skiva tar ferie i en eller annen støvbunke. The Evening Descends er heller ikke noen perfekt plate, men Evangelicals har lagt seg i selen, og lykkes nesten i å holde oss interessert i tre kvarter gjennom sin konstante idéstrøm og mange originale innfall.

Svært nynnbare Midnight Vignette, med den karakteristiske henslengte snakkevokalen til Josh Jones, som i hvert fall jeg har falt fullstendig for, er en umiddelbar hit i mine ører. Den stillferdige vinterballaden Snowflakes er aldeles nydelig, mens Bellawood er et funky kok av Twilight Zone og rockopera for å nevne tre. Men her har nok alle muligheten til å finne sin egen favoritt.