Nightly Things

Begushkin

CD (2007) - Locust / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Nattlige ting

Har Will Oldham noen svin på skogen? Her er en av hans hittil ukjente sønner med åtte korte historier fra, til og om natten.

Av Bjørn Hammershaug

14.06.2007

Det er gode tider i gamlelandet. Slaraffendager og tropenetter avløser hverandre i dorsk harmoni. Hva er da bedre enn litt varsom og innbydende nattamusikk for alle oss ugler der ute?

Dan Smith holder til i Brooklyns mørke skoger sammen med noen få venner; primært en kvinnelig korist og trekkspiller, og et par andre fyrer på gitar og trommer. Men stort sett er dette Smiths verk og hans alene.

Hvem denne mannen med det ordinære navnet er? Han omtales som en "swinging sultan" og "multi-instrumentalist", men har etter min viten et heller ubeskrevet blad. Men det er verd å notere seg at han av og til spiller i bandet til Will Oldham, og etter noen runder i hans nattlige selskap er det ikke vanskelig å trekke noen åpenbare tråder mellom de to.

For ærlig talt er Dan Smith som snytt ut av skaftet av den mer kjente Oldham. Sangstilen og stemmen er så og si identisk; enda spinklere og litt mer skjelven, men umiskjennelig Oldham'sk. Den noe arkaiske språkbruken har de til felles, eksempelvis på den brit-folk inspirerte Olly: "Your row of teeth is jolly, and there's to me so many, that I might count them 1, 2, 3, O Nelly in the light..." Slektskapet kan også spores i selve musikken. Nightly Things' åtte korte låter (fordelt på 22 minutter, det kaller vi en EP, tror jeg) vier seg i hovedsak til akustiske viser underlagt et gotisk folkuttrykk med beksvart mine, som skåret ut av både Palace Brothers tidlige fjelltoner og Bonnie Prince Billys senere og mer gemyttelige skiver.

Det er altså ikke akkurat nysådd mark som blir pløyd av Smith, men hvis vi et øyeblikk ser bort fra stempelet han lett kan påklistres som en Oldham Jr., og lar musikken tale for seg - ja, så er det slett ikke så verst det han presenterer her under navnet Begushkin (hva nå i all verden det betyr...). Mye flott kvinnelig koring bidrar positivt på harmonisiden og fyller godt ut mannens nervøse røst. Innslag av fyrrig trekkspill inviterer til litt sigøynerdans (Stroll With Mine). Men før det tar helt av, tas vi ned igjen med helt intime låter som At Night With Me. Passende titulerte Bitter Night Choir deler noe av Cohens uttrykksform, mens Royal Things går i samme bestemte tone som nevnte Oldhams Madeleine Mary - og mens den uunngåelige kilden ble nevnt igjen; Begushkin er ikke helt der oppe på hans nivå med dette låtmaterialet. Nesten, men ikke helt.

Men sørgtunge melodier som bare ønsker å hvile seg på en ensom skulder en nattastund skal man ikke kimse av. Ei heller denne gang.

Groovissimo

Jamey Johnson - That Lonesome Song

Ei nesten heilt ny stemme frå nabolaget til Hank Williams tar ein sylskarp innersving på det aller meste av dei siste åras countrymusikk.

Flere: