The Man Who

CD (1999) - Independiente Ltd. / Sony Music

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Indierock / Alternativ

Spor:
Writing To Reach You
The Fear
As You Are
Driftwood
The Last Laugh Of The Laughter
Turn
Why Does It Always Rain On Me?
Luv
She's So Strange
Slide Show

Referanser:
Coldplay
Crowded House
Neil Finn

Vis flere data

Se også:
12 Memories - Travis (2003)

Sårt & Ensomt

Travis er veldig britiske, veldig dystre, og veldig flinke til å skrive sanger om tapt kjærleik.

Av Pål M

27.02.2001

Til forskjell fra debuten "Good Feeling" (1997), som var en gladlåt-plate av dimensjoner, er "The Man Who" en depressiv, sår og sart sak. "Post-Radiohead" kaller noen denne utgivelsen, en uttalelse jeg ikke nødvendigvis stiller meg bak. "The Man Who" er riktignok skeiv og depressiv, men har for eksempel lite av det elektroniske preget som "OK Computer" var preget av.

Travis er likevel veldig britiske, veldig dystre, og veldig flinke til å skrive sanger om tapt kjærleik. Her spørs det hvor lenge denne holder i CD-spilleren, monotonien er absolutt til stede. Det skjulte bonussporet på slutten av plata er en mye mer rufsete og bitter rockelåt enn resten av plata og setter absolutt krydder til samlingen med ned-dempete låter som plata ellers består av. "Driftwood" er en konge av en låt, akkurat passe sår og tender, men samtidig vakker slik at man ikke blir helt deprimert av å spille den. "Why Does It Always Rain On Me?" som har fått litt spilletid på radio, er en mer enklere pop-låt med litt høyere tempo enn det resterende på plata.

Travis har vist en noe manisk-depressiv stil over sine to plater, med en kjempeglad først og så en kjempetrist. Hva bliver da det neste?