26 Mixes For Cash

Aphex Twin

2 x CD (2003) - Warp / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

26 mixes vel verdt en neve cash

Til ikke å være en best of-samler, er denne platen farlig nær å være det allikevel. Ren Aphex Twin-magi som både overrasker og overbeviser.

Av Martin Hafsahl

24.04.2003

Det går mange historier om Richard D. James' bi-gesjeft som remixer. En av dem er at han har brukt remix-oppdragene som en ny måte å få utgitt eget materiale på, og at flere av remixene egentlig er uavhengige Richard D. James-produksjoner helt uten tilknytning til originaltitlene. En annen er at han skal ha levert materiale produsert av kompisen Johnny Hawk (Global Goon) i stedet for sitt eget. Av de han har laget selv, skal han ved flere anledninger ikke ha tatt seg bryet å høre på originalene før han leverte sine versjoner. Om Nine Inch Nails-remixene har James uttalt at han ikke hadde hørt låtene, og "heller ikke hadde lyst til å høre på dem", hverken før eller etter han lagde remixene. Det morsomste ryktet er allikevel at han skal ha levert en tilfeldig gabba-låt han hadde liggende når han skulle levere en remix til Lemonheads. Nå finnes det ikke noen Lemonheads-remix på dette albumet, men at flere av låtene ikke inneholder en eneste lydbit fra originalene er det liten tvil om. Uansett er dette en eksklusiv boks med 26 mixes som Aphex Twin har fått cash for, og mer cash bør det bli når det platekjøpende publikum får ørene opp for de mange uvurderlige skattene albumet rommer.

Materialet stammer fra så tidlig som 1990, om man skal tro varedeklarasjonen, og fram til i dag. I tillegg til remixene er det også lagt til to "eksklusive" låter. SAW2 CD1 TRK2 Original Mix er etter alle solemerker den originale versjonen av track 2 på cd1 av Selected Ambient Works 2. Den andre er en Acid Edit av godeste Windowlicker, som ikke fant veien til singelplaten første gang. Det er imidlertid remixene på albumet som stjeler det meste av oppmerksomheten rent musikalsk. Originalene er utgitt av en variert samling artister, fra Jesus Jones til Nine Inch Nails, fra Saint Etienne til Wagon Christ, fra Baby Ford til Mike Flowers Pops, og fra Beatniks til Curve og Meat Beat Manifesto. Selv tyske Die Fantastischen Vier er remixet, sammen med Nav Katze og en drøss med andre mer eller mindre kjente og kjære.

James' periodiske sjangertilhørighet og dertilhørende eksperimentering er veldokumentert gjennom dette tidsspekteret, og lar seg også høre på de forskjellige remixene. De verste drill'n'bass rytmeeksursjonene fra de senere albumene må denne gang imidlertid vike plass til endel tidligere materiale av mer stillferdig karakter. For det er en usedvanlig rolig åpning til Aphex Twin å være, spesielt hvis man fortsatt går rundt med Druqks i bakhodet. Store deler av begynnelsen minner mer om fabelaktige Selected Ambient Works 85-92 enn om den rytmiske metallstøyet James har perfeksjonert på nyere utgivelser. Åpningen er rolig og melodisk, med tunge, filtrerte rytmer og himmelske bassganger. Det veksler fra det behagelige ambiente, til det suggererende og hypnotiske, gjerne på en og samme gang.

Den ti minutter lange Care-mixen av Gentle Peoples Journey er intet annet enn smektende ambient-dub par exellence. Stemningsperlene er mange på 26 Mixes for Cash, fra rene lydlandskaper til mer melodiøst og rytmisk stimuli. Remixen av Nav Katzes Ziggy er i så måte utsøkt i samspillet mellom det tunge maskinelle og det gladmelankolske tonemakeri. Allikevel toppes dette partiet på platen av Saint Etiennes Your Head My Voice, som har et groove som med fordel kan repeteres i mangfoldige timer. Det samme kan sies om den deilig sakrale Curve-remixen, som med sin minimalistiske, kalde rytmikk og svevende vokalsample fremkaller gåsehud og frysninger på ryggen.

Aphex-perioden med renere techno og acid er representert gjennom blant annet en (808 State) Remix by AFX, og remixene av Meat Beat Manifesto, Mescalinum United og Baby Ford. DMX Krews electropopper blir som lettvekter å regne, selv om den i denne sammenhengen både er morsom, underholdende og mistenkelig fengende. Av andre obskuriteter kan man også nevne den surrealistiske remixen av Philip Glass' bearbeidelse av David Bowies Heroes, og elektronikafolkjazzen som James skrur ut av Mike Flower Pops.

Hele dobbeltalbumet kan egentlig repeteres i timesvis, med så mange gode, varme, skumle og delikate stemninger det er i stand til å fremkalle. Vel er noen av sporene kanskje en tanke krevende og eksperimentelle i formen for elektronikk-skeptikere, men det bør ikke hindre en i å få med seg noe av det magisk fengslende og nærmest besettende trollmakeriet som Aphex Twin på sine beste dager skjenker lytteren.

Det skal godt gjøres å ha alle disse remixene fra før. Det forutsetter i så tilfelle at du besitter en svært variert og på grensen til tvilsomt kuriøs singelsamling. Denne boksen letter deg for alt arbeidet det måtte være å skaffe seg originalutgivelsene, og gir deg en historisk dose Aphex Twin som ikke overgås av mange av hans studiolangspillere. 26 Mixes for Cash er så hårreisende bra at det er fristende å allerede nå utnevne den til årets album.

Groovissimo

Robyn - Body Talk Pt. 1

2010 er året Robyn vinner lytterne.

Flere: