Likeness

Charalambides

CD (2007) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Pompeii, Texas

Kosmiske klanger fra det psykedeliske Texas – Charalambides bearbeider den amerikanske sangarven til det ugjenkjennelige.

Av Dag Erik Asbjørnsen

12.05.2008

Texas har en lang tradisjon for psykedelisk musikk. Duoen Charalambides har vært del av denne siden 1991 med så mye som rundt 50 utgivelser, enten de er gjort hjemme, borte eller noe midt i mellom.

Til siste kategori hører flere plater fra de siste årene utgitt på Alien og Kranky, som har høstet mange gode ord fra miljøer som holder seg i evig skygge fra kommersialismens golde sol. De siste årene har Charalambides ofte blitt feid ned i "New weird America"-sekken, selv om de ikke har noe der å gjøre, fordi de drev på med tingene sine ti år før dette upresise begrepet ble oppfunnet.

Eks-ekteparet Tom og Christina Carter har hele tiden utgjort kjernen i Charalambides, med hjelp av stadig skiftende musikere som har gjort seg bemerket i en rekke andre sammenhenger (Primordial Undermind, Your Face, Taurpis Tula, Spiderwebs, CCM, Friday Group og mange flere). På Likeness jobber de imidlertid helt på egen hånd og har denne gangen i de fleste tilfellene hentet tradisjonelle amerikanske folkesanger som de har bearbeidet til det nærmest ugjenkjennelige.

Den 12 minutter lange åpningssporet Uncloudy Day er et godt eksempel på hva disse folka har jobbet med i nærmere 20 år, nemlig hjemmesnekra, psykedelisk kvikksølv-folk-raga-blues med stødig "lone star" selvsikkerhet - repeterende tomannsstykker for flere lag med larmende elektriske gitarer og kvinnelig sang badet i ekko. For meg blir dette noe sammenlignbart med lydbildene til Jade Warrior, Dead Can Dance og, mest av alt, Popol Vuh i den perioden både Daniel Fichelscher og Djong Yun var med i besetningen. (Flink Poyd den gang de var vulkansk aktive er det ikke nødvendig å nevne en gang!). Dette er et vakkert, nærmest sakralt verk som flyter avgårde i majestetisk, langsomt tempo.

De neste tre sporene følger samme mønster, med Christinas lyse stemme og Toms e-bow gitarer i forgrunnen for tankeflukt i bane rundt den ensomme stjerne, helt til The Good Life knipser oss ut av transen med en mer jordnær, kortfattet og konsis melodi. Saddle Up My Pony skrur seg ørlitt i folk/country-retning, nærmest som om Ash Ra Tempel (Starring Rosi og Inventions For Electric Guitar) var plassert i Houston, Texas. Yeehaw! Bred gange og østlig mystikk, kruttrøyken oser av røkelse! Det hele avsluttes med What You Do For Money, der de støyende gitarene nesten får shoegazer-dimensjoner.

Likeness er et solid stykke syreskadd americana som er sterkere preget av forstyrrete elektriske gitarer enn sine nærmeste forgjengerne. Nykommere bør nok helst se inn i de litt klarere krystallkulene til A Vintage Burden eller Joy Shapes, der akustiske gitarer hyller Chistina Carters stemme inn i en lunere leirbålsstemning.

Charalambides fortsetter imidlertid med å levere stilsikre verk myntet på alle med sans for nåtids-psykedelia.

Groovissimo

Side Brok - Høge Brelle

Enten du har smale eller side brok, eller sidemål, er hip hop fra Hovdebygda og Peder den kvite neger noe å få med seg.

Flere: