Towards The Sun

Alexi Murdoch

CD (2011) - City Slang / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Best på film

Enkelt og stemningsfullt på singer songwriteren Alexi Murdochs andre album.

Av Erik Lunke

10.06.2011

De siste årene har en populær lanseringsplattform for indiepop vært amerikanske filmer og TV-serier. Blant annet har serier som The OC og Grey's Anatomy og Twilightfilmene, til tross for sitt kommersielle uttrykk, vært svært alternative i sitt musikkvalg, og indieband som Grizzly Bear og Iron and Wine har vært populære navn på seriesoundtrackene. Dette fenomenet har Alexi Murdoch nytt godt av. Singelen Orange Sky fra debutplata Time Without Consequence har dukket opp i en imponerende mengde TV-serier siden utgivelsen i 2006. Deriblant Prison Break, Ugly Betty og tidligere nevnte The OC.

Musikken til Murdoch er full av følelser og flotte stemninger, og det er umulig å ikke få assosiasjoner til Nick Drake når man hører andreplata Towards the Sun. Albumet er for det meste spilt inn på turné, produsert av Murdoch selv og det er kun enkelte overdubs som er lagt til i studio i ettertid. Dette gjør at de forskjellige sangene blir knyttet sammen til en helhet, der drivende, loopede gitarer og Murdochs stemme i stor grad er det som holder låtene oppe. Litt ensformig kan man kanskje si, men med tanke på at det kun er syv låter, og plata ikke varer lenger enn en drøy halvtime er det vanskelig å gå lei. Og som filmmusikk, der Murdoch jo fikk sitt gjennombrudd, er denne musikken en ypperlig stemningsskaper for de mer melankolske scenene.

Tittelkuttet åpner plata på en svært rolig og behagelig måte – litt som en soloppgang for å matche tittelen. Det er fingerplukking på gitaren, enkle setninger på vokalen, og lange toner fra et orgel som gradvis utvikler seg til vakker bakgrunnsstøy. Et av høydepunktene på plata er den fantastisk vakre Slow Revolution der vi møter både Martin Luther og Sylvia Plath, i tillegg til et sistevers som tar for seg religiøse og politiske problemstillinger. Det høres kanskje komplisert ut, men med Murdochs gitarspill og enkle tekster er det umulig ikke å la seg fenge.

Avslutningen Crinian Wood er en av de få gangene der stemningen tas litt opp. Her er gitarspillet raskere og vokalen lystigere. Men låta er og blir en avslutning, og det eneste som bryter det jevne kompet er et knippe blåseinstrumenter som kommer inn med seige harmonier. Til slutt går låta inn i en tre minutter lang fade-out der bakgrunnslydene strekkes til det maksimale. Det hele er litt som en kveldssol som liksom aldri går helt ned, for å fortsette den metaforen.

Det kunne gjerne vært mer interessante låter på plata, for det går mye i det samme. Litt flere tydelige hits, som nevnte Orange Sky fra førsteplata. Men som lydspor til en regnfull høstkveld, eller til en søt indiefilm er musikken helt passende. Som for eksempel Dave Eggers-filmen Away We Go fra 2009, der soundtracket var fullt av Murdoch-låter.

Groovissimo

Diverse artister - 20 Years of Dischord

En obligatorisk samler fra DisChord. Denne triple boksen er en gjennomført, delikat og historisk dokumentasjon.

Flere: