Jetplanes of Abraham

CD (2006)

Genre:
Rock

Spor:
Four Part Harmony
(Interlude)
Shoelaces
Take the Cash
Tunnels
(Interlude)
Not Tonight
Complications, Fascinations & Quitting Your Job
(Interlude)
For Now

Referanser:
Do Make Say Think
Rock Plaza Central
Broken Social Scene
Arcade Fire
The New Pornographers
Modest Mouse
Tapes 'n Tapes
Clap Your Hands Say Yeah
Wolf Parade
Sunset Rubdown

Vis flere data

Flybåren popglede

'Writing solid gold hits' lover Jetplanes på sin MySpace. Det er ikke langt unna sannheten.

Av Bjørn Hammershaug

17.12.2007

Mange har fremdeles øynene rettet mot Canada på søken etter det neste hete fra landets indiescene. Et godt tips kan være å følge litt ekstra nøye med på Ottawas Jetplanes of Abraham, som i 2006 leverte en umiddelbar og voksende friskus av en debut.

Det ville være grovt urettferdig mot Jetplanes of Abraham - og Canadas musikkscene som helhet - å bruke nasjonaliteten som tungtveiende argument både for og i mot musikken. Noen tøver med at "nå må det snart være nok indieband fra Canada", andre omfavner alt med lønneblad på som den nye in-tingen. Men det er heller ikke til å komme fra at mange av de nye canadiske bandene gjerne deler en del fellestrekk; satt sammen av en hel bråte med folk som trakterer alskens instrumenter, offensiv entusiasme og en evne til å skrive gode låter. Det siste er ikke minst viktig.

Alle disse kriteriene er gyldige for Jetplanes of Abraham, og de vil nok lett dras i kjølvannet etter Arcade Fire, Broken Social Scene eller The New Pornographers. Men det er mest et greit utgangspunkt for å peile inn hva de driver med, det virker uansett litt for lettvint å plassere bandet som en klone av disse, eller som lykkejegere med formelen til suksess nedskrevet på en lapp. Jetplanes har absolutt noe bra - og noe eget - på gang. Bandet er for øvrig bygget opp av medlemmer med lang erfaring fra Ottawas undergrunn.

De gjør unna debuten på en halvtime, og av de ti låtene er tre instrumentale "interludes" på rundt minuttet hver. De syv sporene utenom disse viser et band med stor kapasitet, som med hell veksler mellom fengende pop og gnistrende post-punk der alle tilsynelatende løper forbi mikrofonen og deler på vokaljobben. Alle låtene drives frem av en rastløs iver, med høyt allsang-potensial, mye felespill, hvasse gitarer og plenty med klapping. Det er vanskelig å ikke la seg rive med når de øser ut perler som det to minutter korte eposet Not Tonight og muskuløse Four Part Harmony, det er umulig å ikke nikke anerkjennede av de smarte vendingene på Shoelaces eller være med på joggende Complications, Fascination & Quitting Your Job.

2008 kan gjerne bli Jetplanes' år, og jeg anbefaler umiddelbart å bestille et eks. av denne, med fint håndlaget cover, som stanger godt opp mot femmer'n. Vi sier 4.9 og rydder av plass til neste fremstøt.