cover

Coming Down

Anders Osborne

CD (2007) - M.C. Records / Musikkoperatørene

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Blues

Stiler:
New Orleans blues / Akustisk blues

Spor:
Coming Down
Spotlight
Summertime in New Orleans
Back on Dumaine
Oh Katrina
When I'm Back on My Feet
I've Got a Woman
My Old Heart
Miss You When I'm Gone
Lucky One

Referanser:
Dr. John
Eric Benet
Hans Theessink
The Neville Brothers
Tony Joe White
Eric Bibb

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Et album som varmer

Dette albumet er ikke veldig spennende, men gudbedre det er koselig og inneholder musikk av jevnt høy kvalitet.

Eksilsvensken Anders Osborne har i mange år vært en sikker leverandør av kvalitetsmusikk med blå toner, uten å være en ren bluesartist. Sånn sett er det symptomatisk at han alltid har vært sterkt inspirert av den musikalske smeltedigelen som er New Orleans. Dette albumet er intet unntak. Her er soul, jazz, blues og gospel blandet sammen i en gryte som i det store og hele putrer på lav varme gjennom hele platen.

Osborne sverger til kassegitaren som grunnmur for mange av låtene på Coming Down, så faller gjerne et stemningsfullt piano inn og et behagelig komp flyter av sted, ofte bare med pensler på trommene og en beskjeden bass. Krydderet er Osbornes stemme som virkelig er god og har en sårhet som kler låtmaterialet godt. Tekstmessig er det mye å hente på Coming Down. Tekstene er personlige og til tider svært utleverende. Osborne er utvilsomt en mann som har vært gjennom kverna og kommet ut med troen på livet. Tittellåten viser på mange måter hvor Osborne står. Det handler om kjærlighet, tilgivelse og stå side om side når det stormer i livet.

Tilhørigheten til New Orleans, der Osborne har bodd et par tiår, er en ledetråd gjennom hele plata. Summertime in New Orleans er en tekstmessig hyllest til byen, mens Back on Dumaine er en musikalsk hyllest som løftes av herlig rytmespill av Kirk Joseph på sausafon (eller hva det heter på norsk). Det er naturlig å tenke i retning av Hans Theessinks banebrytende samarbeid med Jon Sass på tuba. Selvsagt må orkanen Katrina få sitt fra en artist med så tette bånd til New Orleans. Personifisert som en kvinne, synger Osborne "Why did you have to do me so wrong. [...] You had some kind of nerve to come on so strong. You knew damn well that I did not ask you to come around. Since you came along, I can't go home".

Osborne må virkelig være glad i sin kvinne, for her er den ene hyllesten til kona etter den andre. Ofte er det vakkert, som i I Got a Woman og I'm Gonna Miss You When I'm Gone, selv om det tematisk kanskje er litt begrenset. Musikalsk er det også litt lite variasjon. Det går stort sett i slentrende rytmer, et jazzet piano og tilbakelent kassegitar fra Osborne. Men det er likevel så godt utført at det ikke egentlig oppleves som kjedelig. Men dette er et stemningsalbum, som nytes best til avslapping eller dagen derpå. Lyd og produksjon er luftig og fint.

Når Lucky One toner ut, sitter man mest igjen med følelsen av at alle var enige om at det hadde vært en fin tur. På godt og vondt. På godt for at dette er et album som masserer øregangene med vellyd, på vondt fordi det overhodet ikke tas noen sjanser, og det gir lite variasjon. Men jeg koser meg med denne plata, altså.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Broken Records - Until the Earth Begins to Part

(4AD)

Tilfeldigheter skapte bandet. Dynamikken skapte magien. Selvfølgeligheter skapte et aldri så lite mesterverk.

Flere:

The Bambi Molesters - As The Dark Wave Swells
Richard Swift - Dressed Up for the Letdown