Seven

Paal Nilssen-Love & Ken Vandermark Duo

CD (2006) - Smalltown Superjazzz / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Jazz

Stiler:
Improvisasjon / Akustisk

Spor:
First Hit, Second Fall
Open Too Close
Universal Funeral

Referanser:
Mats Gustafsson

Vis flere data

Se også:
Dual Pleasure - Paal Nilssen-Love & Ken Vandermark Duo (2002)

Dual Pleasure 3

Ingen kioskvelter, men en klar oppfordring til å gå på konsert.

Av Carl Kristian Johansen

03.10.2006

Seven er det tredje duoalbumet med Ken Vandermark og Paal Nilssen-Love som slippes av Smalltown. Denne gangen er den nye etiketten Superjazzz appendix, og Vandermark/Nilssen-Love er dermed definert klarere i forhold til de andre out-jazz utgivelsene fra det selskapet. Det betyr The Thing, Diskaholics Anonymous Trio og Free Fall. Nilssen-Love har også gitt ut duoplater med Mats Gustafsson og Håkon Kornstad på Smalltown.

Første og andre Dual Pleasure-utgivelse har vist at Vandermark og Nilssen-Love er en sterk og levedyktig improvisasjonsduo, der det kraftfulle uttrykket har stått i fokus. Når Seven inntar det offentlige rom handler det også om en slags melodiøs tilnærming til improvisasjon.

Og det kler dem godt. Vandermarks varme og fine tone matches av Nilssen-Loves sensitivitet, der han like ofte berører lett, som han slår hardt og kontant på cymbaler og trommer. Det melodiøse aspektet på First Hit, Second Fall er nesten overraskende sjarmerende. Det er vakkert, men det ligger egentlig aldri langt unna det man kunne forvente på forhånd.

Seven er et livealbum, spilt inn på Blå våren 2005, og føyer seg dermed sammen med disk 2 fra det andre Dual Pleasure-albumet som ble spilt inn live på Kampen Bistro. De andre diskene er spilt inn i studio. Albumet i seg selv er altså ikke en kioskvelter, men Seven antyder Vandermark og Nilssen-Loves potensiale til å skaper overskrifter i konsertsammenheng. Det potensialet er stort og de har levd opp til det flere ganger.

Når det kommer til denne utgivelsen er det altså mangelen på den fysiske tilstedeværelsen som er et lite aber for undertegnede, og gir vann på mølla til argumentene for at denne typen improvisasjonsmusikk gjør seg best i konsertsalene.

Oppfordringen er dermed klar.