Let's Do It Again

Leela James

CD (2009) - Shanachie

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Gamle sanger om igjen

Det å tolke andre sitt materiale er kanskje ikke rette veien å gå dersom en ønsker å føre soulsjangeren framover.

Av Erle Hind

05.11.2009

Fire år etter debuten A Change Is Gonna Come er Leela James' andre plate på markedet. Da den amerikanske souldivaen slapp singelen Music i 2005 sang hun om sin bekymring for soulsjangerens utvikling. Debuten hadde sine fine sider, for all del, men når hun fire år senere slipper en plate som utelukkende består av coverlåter, merker jeg at skepsisen stiger. Slik jeg ser det er ikke det å tolke andre sitt materiale rette veien å gå dersom en ønsker å føre soulsjangeren framover, og spør du meg ville hun vært mer tjent med å synge egne låter enn å tolke andre sitt materiale.

Skepsisen blir ikke mindre av platas åpningsspor, en cover av Betty Wrights Clean Up Woman. Der hvor jeg tidligere har opplevd Leela James' vokalferdigheter som imponerende, er hun i dette tilfellet på grensen til å bli direkte slitsom. Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til vokalister som presser stemmen til den får en skarp metallisk klang (Erykah Badu er en av få sangere som får dette til å høres bra ut), og James' vokal gjør ingenting for å forbedre inntrykket mitt.

Let's Do It Again er Leela James' første utgivelse på Shanachie Records. Plata er spilt inn live i studio uten flere separate opptak, noe som gir låtene en retropreget lyd. Låtmaterialet er hovedsaklig hentet fra seksti- og syttitallet, og i likhet med på debuten er det i soulsjangeren Let's Do It Again plasserer seg. Den amerikanske sangeren pakker og bandet hennes skaper et lydbilde som forener soul, funk, gospel og moderne r'n'b.

Hennes andre utgivelse varierer stort i kvalitet, og hun lykkes kanskje aller minst når hun håndterer klassisk materiale som James Browns It's a Man's Man's Man's World. Én ting er å la seg inspirere av James Brown, Curtis Mayfield, Bootsy Collins/Funkadelic og Al Green, noe annet er å bestemme seg for å tolke låtene deres. Jeg mener ikke å si at Leela James har store begrensninger som vokalist, men hennes karakteristiske hese stemme blir stående i skyggen av James Browns ikoniske låt. Og hvem kan klandre henne for det?

James klarer seg bedre når hun tolker Bootsy Collins/Funkadelics I'd Rather Be with You. Låta beholder Funkadelics seige jampreg, og spesielt her forstår jeg hvorfor James og bandet hennes har valgt å spille inn plata live i studio. Tolkningen av Funkadelic en av de bedre på plata, og vokalmessig kan jeg rettferdiggjøre sammenligningen med Chaka Khan, Aretha Franklin og Dreamgirls' Jennifer Holliday.

Souldivaens versjon av Al Greens ballade Simply Beautiful er vakker i all sin enkelhet. James' rustne, dype vokal er akkompagnert av akustisk gitar og latininspirert perkusjon, og den sparsommelige instrumenteringen kler låta godt.

Ikke alt er tolkninger av gamle soulklassikere. Leela James har valgt å tolke The Foreigners' I Want to Know What Love Is, og låta er veldig utypisk henne. Når hun i duett med Linwood Smith blir backet av et overveldende gospelkor, blir det rett og slett for mye hallelujah-stemning til at jeg greier å ta det hele med et smil.

Etter mang en gjennomlytting av denne plata greier jeg ikke la være å spørre hva Leela James har ment å legge i tolkningen av andres låtmateriale, når hun ikke greier å tilføre låtene noe nytt. Resultatet er en plate som ikke er særlig interessant, og soulsjangerens store forandring – som James etterspurte på debuten i 2005 – uteblir fortsatt. Let's Do It Again er heller et steg tilbake for Leela James, og jeg tillater meg å håpe på at bergingsoperasjonen kanskje kommer på hennes neste plate.

Groovissimo

Kanye West - My Beautiful Dark Twisted Fantasy

Kanye West har laget årets beste popalbum.

Flere: