Future Lines

Sleepyard

CD (2009) - CCAP / CCAP

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

The soundtrack of your dreams

Ambient og impresjonisme fra vestlandet

Av Anders Korsmo Løland

08.09.2010

Bak Sleepyard finner vi stavangerbrødrende Oliver og Svein Kersbergen, som per dags dato har fem album og over ti år som duo i ryggen. Deres utflytende kombinasjon av space-droning og lettsinnet 60-talls pop har gitt bandet kredibelt omdømme, men aldri gitt dem videre kommersiell suksess. Ikke at det virker å være motivasjonen til gutta heller, for på Future Lines beveger de seg desto mer vekk fra konvensjonelle låtstrukturer og sender tankene nærmere filmmusikk og impresjonisme.

De tolv sporene kan nesten oppfattes som lydmalerier der de forskjellige elementene danner forgrunn og bakgrunn på et bilde. Svevende synther som blodrød himmel og naivistiske pianotoner som skummer inn over land. Det er tydelig at Sleepyard plukker fra de franske impresjonistene Debussy og Satie, så vel som fra Morricone og ambientgudfaren Brian Eno. Særlig på Less Than Zero og One Pristine Morning er det som om Saties gjenferd sitter på pianokrakken igjen. Tonene er dyppet i romklang, ofte i selskap med fjern vokal og lavmælt steelgitar over et luftig lag med synth.

Sleepyard behersker utvilsomt begrensningens kunst. Over de nesten 40 minuttene plata varer er det knapt tilfeller av dynamiske utsving, tonale overraskelser eller i det hele tatt fremtredende melodier og rytmer. Det er nettopp denne mangelen på noe håndfast som gjør Future Lines til en helt spesiell atmosfærisk opplevelse, som om du befinner deg i en drøm og svever vektløs mellom planetene. Låtene/stykkene (alt ettersom hvor pretensiøs du ønsker å være) maler stillferdige bilder og visker dem langsomt ut igjen, gjerne i løpet av et eller to minutter. For øvrig elegant illustrert i avslutningssporet Heavy Sunset, der musikken kommer og forsvinner som om den ikke har eksistert engang i løpet av knappe 55 sekunder.

På plata har brødrene fått bidrag av både eks-Bowie pianist, Mike Garson, og dronehelten Sonic Boom fra Spacemen 3. Flere andre musikere har også vært involvert og mye av musikken har oppstått gjennom mail-utveksling av ideer og filer. Det låter allikevel ikke som om noen har villet bryte opp i den atmosfæriske grunnflaten og musikerne har stort sett tilført plata ytterligere detaljrikdom. Mest spennende er kanskje Garsons pianomotiver som veksler mellom barnslig naivitet, impresjonistisk eleganse og bluesy Gershwin-temaer som i Tangerine Road.

Alt i alt en behagelig, ambient affære som kan gripe fatt i deg om du er i rett modus, men som også kanskje fungerer best som ren bakgrunnsmusikk. Uansett føles det litt deilig å sveve over byen av og til.

Groovissimo

Diverse artister - John Barleycorn Reborn – Dark Britannica

Nyfolk fra England der kornet hylles, solen dyrkes og de romantiske idealer fra May Day til Harvest Festival feires.

Flere: