A Change is Gonna Come

Leela James

CD (2005) - Warner Bros. / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Tilbake til 70-tallet

Godkjent forsøk på å lede soulsjangeren i riktig retning.

Av Erle Hind

20.01.2009

Helt fra tittelen på plata, til teksten på åpningslåten Music, er det liten tvil om at amerikanske Leela James er en dame som har de musikalske referanser sine i orden. Tittelen A Change Is Gonna Come stammer fra Sam Cookes hit fra 1964, og assosiasjonene til gamle storheter innen funk og soul-sjangeren er aldri langt unna. Her nikkes det i retning av både Aretha Franklin og Chaka Khan, samtidig som unge James får drahjelp av noen av de flinkeste folka som dominerer soulsjangeren på 00-tallet: Raphael Saadiq, Kanye West og James Poyser er noen av de mest prominente navnene på produksjonslista. Til tross for at mange folk er involvert i plata, er lydbildet likevel helstøpt, og plata byr aldri på de helt store variasjonene. James og produsentene hennes har skapt en plate der dagens r'n'b og neo soul står i fokus, samtidig som hun på singelen Music uttrykker bekymring over retninga soulsjangeren utvikler seg:

Where'd the soul go / It's all about the video / We don't sing no more / Where's the music gone? / Where'd the music go? It's all just for the dough / It ain't no soul no more / Where's the music gone?

Leela James ønsker seg tilbake til slik soulen lød på syttitallet, da kunstnerisk integritet, dedikasjon og innlevelse stod i høysetet. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er om hun selv har det som skal til for å "redde" soulsjangeren. James er langt fra den første som er både samfunnsbevisst og bevisst på sine musikalske røtter. Stephanie McKay, Lauryn Hill og Erykah Badu er eksempler på andre artister som skaper musikk i sterk kontrast til en afro-amerikansk musikkbransje som preges av kommersialitet, selvhevdelse, og påkostede musikkvideoer.

Så, har hun det som skal til? Debuten er langt på vei vellykket. Fra den eggende Didn't I, som nesten får meg overbevist om at, joda, James leder soulsjangeren i riktig retning, og til nydelige I Know I've Been Changed, som ledes an av gospelkor og klapping, er dette soul slik jeg vil at soul skal lyde på 00-tallet.

Platas kanskje største overraskelse er coverversjonen av No Doubts Don't Speak. Bare tanken på originalversjonen gir meg klump i halsen den dag i dag, og det er nok ikke den enkleste låta James har valgt å tolke. Det skal godt gjøres å gripe meg like mye som originalen er i stand til, og uansett hvor hardt hun prøver, vil James' versjon være milevis unna Gwen Stefanis hjerteskjærende skildring av bruddet med bandkamerat Tony Kanal.

Leela James har en god stemme, samt dyktige produsenter i ryggen. Men er det nok til å kunne få musikken tilbake til slik den hørtes ut på 70-tallet, slik som hun innstendig ber om på singelen Music? Kommer forandringa noen gang? Hun har utvilsomt potensiale. Debuten er et mer enn godkjent forsøk på gjenoppliving av soulsjangeren, og et steg i riktig retning.

Likevel er det usedvanlig moro å kunne konstatere at norske Noora Noor er i stand til å gjøre dette enda bedre.

Groovissimo

Beach House - Beach House

Den sterkaste amerikanske debuten sidan REM gav ut smått legendariske Murmur?

Flere: