Airwaves

Bjørn Johan Muri

CD (2010) - Universal / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Kjente lydbølger

Vil du være popartist i Norge i 2010? - Klart du kan!

Av Tor Hernan Floor

14.09.2010

Nothing is real in the fast lane synger Ålesunds-gutten Bjørn Johan Muri på låten Nothing Is For Real. Og gjør med det en slags innsiktsfull kommentar på hvor dagens popverden står. Muri som selv deltok i talent-tv-serien Idol i 2007 (hvor han endte på andre plass) er med sin nye plate Airwaves "offer" for noe mange unge artister gjennomgår for suksess: auto-tune.

Auto-tune er ifølge Wikipedia et produksjonsinstrument som gjør at stemmen til vokalisten i så stor grad forsvinner at den blir "perfekt" til produksjonen: It is used to disguise off-key inaccuracies and mistakes, and has allowed singers to perform perfectly tuned vocal tracks without the need of singing in tune. skriver nettstedet, og for de av oss som husker Muris opptreden i nettopp Idol for 3 år siden, sammenliknet med hva som burde vært vinneren av årets Grand Prix, Yes Man, vet at stemmen hans neppe har blitt så "bra" på denne korte tiden.

For i den norske auto-tunens høyborg har nemlig Muris vokal og tekster blitt transformert til tidsriktig sval og dansbar synthpop, med klare inspirasjoner i 80-tallet. Det går tretten av disse på dusinet i Usa, hvor det som i Norge, ofte er produksjonsteam tett knyttet opp til talentserier og det er den kommersielle delen av platebransjen som trekker i de tyngste trådene for mer eller mindre uferdige tv-artister. Her til lands er de ofte representert av David Eriksen (som blant annet gav oss hit-singelen til Norges mest populære blogger Voe) eller Simen Eriksrud (mangeårig produsent i tetsjiktet av norsk pop, blant annet Morten Harket, Maria Haukaas Storeng og ikke minst Donkeyboy).

Bjørn Johan Muris debutplate Airwaves er produsert av Eriksrud, og i tillegg til de glimrende hit-singlene Yes Man og Circles får vi blant annet den nye radioslageren Once Upon A Time og den smått M83-inspirerte Nothing Is For Real. Lydbildet er imidlertid stort sett ganske likt gjennom hele plata, og Muris tekster omfatter for det meste ting man forventer av en ung mann i 20-årene: piker, vin og sang.

Det hviler noe uferdig og småforhastet over hele prosjektet, selv om hit-singlene naturligvis sitter som fot i hose og Muri gjør sitt beste for å være det popstjerneskuddet produsentene vil at han skal bli. Han har bøttevis med X-factor, men påfallende lite låtskriversjarm. Mest tydelig hvor uferdig Muri egentlig er avdekkes på det øyeblikkene hvor han får spillerom til å vise frem stemmen sin, som på den avsluttende balladen The Beauty Of Who You Are. Her lar produksjonsteamet han får strekke den smått pubertale vokalen sin tydeligere mot lytterens øre, og det hele minner mye om de kleine lavtempo øyeblikkene fra fjorårets største auto-tune-suksess Donkeyboy. En plate som for alltid vil huskes best for 3 låter, og neppe stort mer enn det.

Ikke at det i seg selv er så galt at unge artister får sjansen til å utfolde seg som "superstjerner" i en allerede velutbygd lydfabrikk, det er langt ifra noe nytt i popmusikkens historie. Men ofte er det påfallende hvor lite av artistens eget uttrykk som skinner gjennom, og det hele føles ganske overfladisk og lettfordøyelig. Airwaves er en sånn plate som på overflaten høres tilsynelatende perfekt ut, nettopp fordi mye høres akkurat ut som det vi er vant til at strømmer ut fra radioen. Men det er også en plate som forsterker lytterens følelse av at snart kan hvem som helst plukke opp en mikrofon og bli popstjerne i dette landet -bare man har de rette kontaktene.

Groovissimo

Katatonia - Viva Emptiness

Høsten er kommet, ja. Og hva er da bedre enn å lytte til Katatonia?

Flere: