Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock / Heavy metal / Boogierock / Stadionrock
Spor:
Thunderstruck
Fire Your Guns
Moneytalks
The Razors Egde
Mistress For Christmas
Rock Your Heart Out
Are You Ready
Got You By the Balls
Shot of Love
Let's Make It
Goodbye and Good Riddance to Bad Luck
If You Dare
Referanser:
ZZ Top
Aerosmith
Bon Jovi
Se også:
High Voltage - AC/DC (1976)
Dirty Deeds Done Dirt Cheap - AC/DC (1976)
Let There Be Rock - AC/DC (1977)
Powerage - AC/DC (1978)
If You Want Blood, You've Got It - AC/DC (1978)
Tordenbrak
Gledelig krafttak fra brødrene Young, som nok en gang viste hvor forsterkeren skal stå.
01.09.2003
Ved juletider i 1990 sendte jeg inn min egen liste til en "årets beste album"-kåring i et norsk magasin. På toppen lå nettopp The Razors Edge. Jeg mener nok ikke at dette fortsatt er 1990s beste album, men det var kanskje det beste nye albumet jeg kjøpte det året. For de som kjøpte plata den gangen, men har gjemt den bort i hylla, kan jeg love gledelige gjenhør dersom man leter den fram.
Med The Razors Egde rykket AC/DC inn i et nytt tiår med de mest hårreisende rockelåtene siden Back In Black. De bekreftet nok en gang sin posisjon, og vel så det. Skiva nådde topp fem på begge sider av Atlanteren (britisk 4. plass og amerikansk 2. plass). I tillegg ble Thunderstruck en av deres største singelhits (britisk 13. plass). Moneytalks karret seg også inn på topp 40-listene (britisk 36. plass og amerikansk 23. plass).
Bandet fikk i forkant av denne skiva sin tredje trommis siden debutalbumet. Chris Slade var en veteran da han tok over etter Simon Wright. Han hadde spilt for Tom Jones og Gary Moore i tillegg til å ha vært medlem av Manfred Mann's Earth Band, Uriah Heep og supergruppa The Firm (med Jimmy Page og Paul Rodgers). Ny produsent var Bruce Fairbairn, som i løpet av 80-tallet hadde hatt enorm suksess med Aerosmith og Bon Jovi. Med andre ord en mann som var kjent med stadionrocken og dens virkemidler. Siste betydningsfulle endring var at Brian Johnson ikke lenger fikk delta i låtskriverarbeidet. Denne gangen ble alt av musikk og tekst skapt av brødrene Young.
The Razors Edge åpner med tre ballespark. Thunderstruck, Fire Your Guns og Money Talks viste at det var håp for enkel og hard rock'n'roll på 90-tallet også. Disse tre er kraftige, stilsikre, overbevisende og fengende. Man kunne nesten begynne å håpe at bandet hadde funnet tilbake til magien. Med Thunderstruck klarte de for første på lenge å skape en livefavoritt og klassisk hit på linje med Back In Black og Highway to Hell. Med andre ord en slik låt som får folk til å tenke AC/DC fra første berøring på gitaren. Introen får det til å lyse i øya på en hvilken som helst person med et overfladisk forhold til bandet. Fire Your Guns er en barsk hardrocker det lukter svidd av flere år etter. Popmetal-låta Moneytalks er hitmateriale hele veien til banken.
You know what I'm talkin' about
I want the woman in red with bow in my bed
I can hear you coming down my smoke stack
I wanna ride on your reindeer honey and ring the bells
(Mistress For Christmas)
Det var nesten litt overraskende at AC/DC klinte til med tolv låter på ei skive. Bandet hadde tidligere lagt seg på 8-10 låter. Skal man se matematisk på det er dette nesten halvannet album. The Razors Edge blander ellers det storslåtte stadionpregede med hard og røff rock slik bare disse gutta kan.
Hadde nivået vært like høyt på de resterende ni låtene som på de tre første, kunne man kanskje vurdert klassikerstatus. Sannheten er at skiva flater noe ut. Den inneholder flere gode låter men klarer aldri å skape noen ny topp i spenningskurven. Malcolm og Angus hadde av alle ting komponert en liten julerocker. Mistress For Christmas er en tøff humorrocker i gammel Young-stil. Andre partyrockere av høy klasse er Are You Ready og Goodbye and Good Riddance to Bad Luck.
Skiva inneholder, som nevnt, noe fyllmateriale som må kunne karakteriseres som helt greit. Ingenting å rive seg i håret av eller finne fram luftgitaren for. Den framstår likevel som langt morsommere enn mye av det bandet hadde spilt inn det foregående tiåret. Trøkket og vitaliteten var tilbake i låter og framføringer. The Razors Edge var faktisk ei god 80-tallsskive, utgitt i 1990.
Etter dette gikk det mange år mellom hvert studioalbum. Den virkelige produktive æraen så ut til å være over. Dette kan selvsagt ha med alder og mange års hardt arbeide å gjøre. Uansett virker det ikke som om noe kan rokke ved deres utrolig stabile popularitet. Stadig finner man nye 18-åringer med AC/DC-logoen på jakka.
Hentet fra arkivene
Groovissimo

In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat
(Rune Grammofon)
Bli med på landet inn i et velkjent landskap, og la In the Country få deg til å se det med nye øyne.
Flere:
Sonny Simmons - The TravellerPat Jordache - Future Songs