East Nashville Skyline

Todd Snider

CD (2004) - Oh Yeah!

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Lang varighet

Todd Snider har snekret sammen en av årets aller beste plater.

Av Øyvind Moen

16.09.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)

I 1994 traff Todd Snider spredte spikre på hodet hos den musikkinteresserte hop med hans mest kjente låt fra debultalbumet "Songs For The Daily Planet" - "Talking Seattle Grunge-Rock Blues".

Låta tok for seg den nesegruse beundringen Eddie Vedder og kompani ble utsatt for på dette tidspunktet. Sangens relativt store popularitet sier litt om hvor rett Snider hadde i å harselere med fenomenet, men mest forteller det hvilken dyktig låtsnekker og satiriker han er.

Ti år, sju album og tre innleggelser for depresjoner og diverse rusavhengighet senere er Todd Snider i bedre form enn noensinne, ja, faktisk enda bedre enn på fjorårets karriereoppsummerende liveplate "Near truths and hotel rooms".

Høydepunktene er mange og ulike. Poengterte meninger og gode tekstlinjer lurer fram smilet og latteren like fort som disse svelges av tankevekkere og gåsehudfremkallende partier - før et feiende flott refreng napper deg i nynnemuskelen igjen. Poengene er så mange, gode og elegant levert at plata aldri blir kjedelig. Dessuten er albumet proppfullt av nynnbare refreng som bør få en og annen gitarspillende trubadur til ikke å miste troen på singer/songwriter-formatet.

Gode liner-notes, skrevet av Todd Snider selv, løfter opplevelsen av plata enda et hakk. En i utgangspunktet god låt som "Play a train song" blir enda bedre etter at du har lest at låta er dedisert drikkekompisen Skip, som levde som en "living breathing fighting country song": "This song is not as good a song as skip was...".

"The ballad of the kingsmen" er på den andre sida en låt som i all sin historefortellende prakt ikke trenger noen nærmere forklaring av Snider. En fantastisk historie som starter med garasjerockerne som skrev "Louie Louie" og som ender med Marilyn Manson og Eminem og deres forbløffende evne til å få skylda for "ungdommens moralske forfall". Låta avsluttes med refrenget fra "Let's get it on", og det hjelper ikke å ha hørt sangen 25 ganger - nakkehårene reiser seg fortsatt.

Sniders kontroll på musikkhistorien viser seg på flere steder enn i "The ballad of the kingsmen". Det er gjort plass til tre coverlåter der Fred Eaglesmiths "Alcohol and pills" tar førsteprisen for beste låt foran ukjente, men nydelige "Enjoy Youself" og Billy Joe Shavers i overkant countryfiserte "Good news blues".

Enda to høydepunkter må trekkes fram for å vise spennet i plata: "Conservative christian, right wing republican, straight, white, american males" og "Sunshine". Førstnevnte er, ikke uventet, et politisk utspill pakket inn i countrydrakt og fornøyelige vendinger, mens "Sunshine" er platas såreste spor. Den handler om en fyr som forsøker å ta selvmord, og det at teksten er skrevet i førsteperson, gjør den foruroligende personlig.

Todd Snider har snekret sammen en av årets aller beste plater, og det i en sjanger du kan tilgis for å tro det er vanskelig å overraske. Det som skiller Snider fra alle andre, er først og fremst historiene han forteller og prioriteringen disse har. Snider har noe han vil si, og låtene er strukturert med dette som hovedmål. Refrengene kommer når det passer historien - ikke popsnekkerens mal - i hvert fall virker det slik på et utrent øre. Mye tyder på at det er dette, sammen med fascinasjonen for den gode historien, som gjør at "East Nashville skyline" er ei plate med lang varighet for det samme utrente øret.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 9/10

Groovissimo

Two Gallants - What the Toll Tells

Lyden av det tidlege Amerika. Snasen folkrock og slepne mordarballader fra San Franciscos Two Gallants.

Flere: