The Hip Priests/Sonic Negroes

The Hip Priests & Sonic Negroes

CD (2008) - Zodiac Killer

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Broderskap

Rå og energisk split. Intet nytt å hente, men godt er det allikevel.

Av Frank Skoveng

09.05.2008

Splitplater er normalt sett forbeholdt musikalske sjangere som punk, garasjerock og annen svært energisk rock. Dagens objekt er intet unntak, denne splitten oser av pur punkgarasje.

Det er et veldig tett musikalsk broderskap mellom engelske The Hip Priests og svenske Sonic Negroes. I tillegg til felles inspirasjonskilder har de også reist på landeveien i sammen og blitt enda mer kjent med hverandre. Det å da gi ut et felles bidrag til musikkelskere blir en glede for både bandene og fansen. På denne splitten bidrar begge bandene med 5 låter, og det er det amerikanske selskapet Zodiac Killer Records som er ansvarlige for utgivelsen.

Alle låtene ble spilt inn i 2007, samme år som begge grupper debuterte med sine respektive fullengdere. The Hip Priests sitt glimrende album inneholdt rå rock'n roll-punk, og det er ingen ting her på splitten som tyder på at det er noen som helst form for musikalsk endring og/eller utvikling. Det er verken et steg til siden, fram eller tilbake. Galskapen, vitaliten og ungdommelig hunger etter sex og dop er til stede som før. Men der debuten hadde flere låter som dro opp snittet så er disse fem sporene preget av en jevnhet, uten at noen skiller seg ut. Inntrykket man sitter igjen er godt, men svakere enn tidligere.

Sonic Negroes, som har base i Stockholm, ga ut cd'en Honky Bastard Blues i 07, og også denne var preget av skikkelig rock'n roll. Ikke så møkkete som The Hip Priests sin debut, men allikevel nok til å skremme vekk enkelte. Nå har de derimot tatt et steg til siden, og blitt langt råere og skitnere. Faktisk låter det ganske likt The Hip Priests, men der britene er litt på stedet hvil så kliner svenskene til enda mer og bedre. Her svinger man litt mer med pisken og flere av låtene drar det hele oppover. Med støyete gitarer, bass og trommer som dundrer/hamrer og en vokalist som synger kraftfullt – ja, da blir det vakkert bråk.

Det er ikke med denne type band eller album man setter seg ned for å gruble over livet eller finne seg sjæl. Nei, her er det party, damer og drikking som gjelder. Dette er vorspielmusikk på sitt beste - eller nachspiel hvis du ennå er våken fra festen.

Anbefales til alle som liker sjangeren, men ønsker du å oppdage mer så er nok bandenes egne debuter en lurere investering.

Groovissimo

Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust

Med nydelige pop-låter utført av kreative, åpne jazzmusikere, skaper Slow Motion Orchestra et spennende, originalt uttrykk.

Flere: