cover

Dexter Fox

Epo-555

CD (2005) - Crunchy Frog / Bonnier Amigo

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Shoegaze / Indierock / Poprock / Elektropop

Spor:
Dexter Fox
Le beat's on fire
Cha cha when they're young
Dakota
Pioneers
Sugar for the war-machine
Pre-emptive stroke
L'art pour la fart
Il presidente
Angelina ballerina
What's wrong with disco tango à la carte
Sophia
So long cowboy

Referanser:
My Bloody Valentine
The Flaming Lips
Yo La Tengo
Pixies

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Loveless

Sjangertro, men holdbar skive fra disse danskene.

Jeg kan nesten se det for meg, en gang vinterstid 1992. De fire som senere skal bli Epo-555 sitter spredd rundt i respektive kjellerstuer og gutterom i Danmark. På spilleren snurrer My Bloody Valentines "Loveless", kanskje lånt av en storebror eller storesøster. De fire som senere skal bli Epo-555 sitter og måper, sikler, ler, gråter og rister på hodet i ren fascinasjon. De har aldri hørt noe slikt før.

Det er kanskje et litt overdrevent romantisk bilde av hvordan det foregikk, men faktum er i hvert fall at når Epo-555 mange år senere slipper debutalbumet "Dexter Fox", er det ikke den minste tvil om hva den viktigste inspirasjonskilden er. Og hvem kan vel egentlig klandre dem for det? Det er ikke ofte det slippes et album som har potensiale til å snu ens oppfatning av rock og pop på hodet. "Loveless" er et slikt album. "Dexter Fox" er det nok ikke.

Men den er ikke så dum heller, den plata, når alt kommer til alt. For mellom de sjangertro vekslingene mellom trommemaskin og akustiske trommer, synth-støtene, hviskesyngingen og de svevende gitarangrepene gjemmer det seg et knippe gode poplåter. Og gode poplåter i en så smakfull innpakning som dette er ikke noe man sier nei takk til. Jeg skal heller ikke lure noen til å tro at "Dexter Fox" er en enkel "Loveless"-pastisj; det er nok litt mer komplisert og sammensatt enn som så. De hørte nok på ganske mye annen musikk opp gjennom 90-tallet også, selv om "Loveless" alltid lurte i kulissene.

Problemet er at når sangstemmen aldri heves over en hvisket falsett, og samtidig graves ned i alle mulige velproduserte lyder, blir det litt uengasjerende etter hvert. Man får liksom aldri helt taket på låtene, de slipper alltid unna, selv om man kan høre tydelig at de er snedige, hyggelige og fine. På den annen side er det jo akkurat det som er så fascinerende med denne sjangeren, det at alle detaljene hele tiden står i fare for å drukne hverandre. Samtidig har jeg en følelse av at "Dexter Fox" egentlig er et slags politisk konseptalbum. Men det er ikke godt å si, siden tekstene er svært vanskelig å deschifrere gjennom all lyden (joda, de står riktignok i coveret). Det eneste jeg vet er at låtene har titler som "Sugar for the war machine", der "Dexter Fox" er byttet ut med "desert fox", "Il presidente" og "Pre-emptive stroke".

"Dexter Fox" har den egenskapen at man selv etter mange gjennomlyttinger føler at det er mer å hente, flere detaljer å grave fram, fargesjatteringer man ikke før har sett. Det gjør at jeg stadig får lyst til å hente den fram igjen, og da kan det på mange måter være det samme om plata kan virke overdrevent sjangertro.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Jaga Jazzist - One-Armed Bandit

(Sonet)

Etter mer enn ti år låter Jaga Jazzist fortsatt friskt og inspirert. Faktisk mer friskt og inspirert enn på lenge.

Flere:

Sleepy Sun - Fever
Atomic - Feet Music