The Quiet Offspring

CD (2005) - Season of Mist / Voices Music & Entertainment (VME)

Genre:
Rock

Stiler:
Prog / Metal

Spor:
The Quiet Offspring
Between the Gentle Small and the Standing Tall
Just When You think It's Safe
A Place For Me
The Everlasting Moment
Purple Door, Pitch Black
Childsplay pt.1
Dead But Dreaming
Pile of Doubt
When I Was You
Childsplay pt. 2

Referanser:
Opeth
King Crimson
In The Woods

Vis flere data

Se også:
Light Of Day, Day Of Darkness - Green Carnation (2001)

En av 2005s beste

En av fjorårets beste norske metallutgivelser kom fra sørlandet.

Av Sverre Skuseth

12.02.2006

Tidlig i 2005 kom Green Carnations fjerde album, The Quiet Offspring. Plata er en naturlig oppfølger til 2003-utgivelsen A Blessing in Disguise, både musikalsk og tekstmessig. The Quiet Offspring blir stående som en av 2005s beste norske metallutgivelser, noe som riktignok også forventes av et såpass rutinert og solid band som Green Carnation.

Bandets kjerne består av Terje Vik Schei (Tchort), en svært allsidig og opptatt mann. I tillegg til å spille progressiv rock/metall i Green Carnation, spiller mannen:
- black metal i Carpathian Forest
- death metal i Blood Red Throne
- bass på Emperors In the Nightside Eclipse
- ex-livegitar i Satyricon
En imponerende cv, som ikke ser ut til å bli mindre da Green Carnation slipper et akustisk album i begynnelsen av 2006.

Men tilbake til The Quiet Offspring. Platas tre første låter er svært sterke, og setter standarden for resten av innholdet her. Tempoet er forholdsvis høyt, det vil si langt fra Tchorts tidligere nevnte black- og death metal. Just When You Think It's Safe er blant de aller sterkeste, med et gjennomgående godt driv, og et meget vakkert refreng som vil innby til allsang i live-sammenheng. Låten innholder også et parti av typen rolig-roligere-veldig rolig - taktslag - gitarsolo - fullt kjør! Dette er en velprøvd formel av mange, mange band. Green Carnations "versjon" fungerer iallefall glimrende.

Pile of Doubt begynner usedvanlig sterkt, med et så fengende riff at jeg fikk gåsehud første gang jeg hørte det. Skuffende nok faller låten noe etterhvert, men den står likevel igjen som en påle. Det øvrige av materialet er også av jevnt høy klasse, og bidrar til å gjøre The Quiet Offspring til en av 2005s beste metallutgivelser.

Jeg har alltid hatt sans for Green Carnation. Bandet innhar evnen til å alltid fornye seg, samtidig som de beholder et unikt uttrykk som skiller dem fra andre. Det gjør dem vanskelig å kategorisere, og vanskelig å sammenligne med andre. De nærmeste referansene er deler av Opeths materiale, noe av King Crimson og kanskje In the Woods.

Jeg hadde gleden av å se Green Carnation live i 2003, på Bergens Hole In The Sky festival. Den gangen imponerte de stort, og etter The Quiet Offspring håper jeg å se dem på en scene igjen - snarest!