Down the River of Golden Dreams

CD (2003) - Jagjaguwar / Tuba

Genre:
Rock

Stiler:
Folkrock / Americana / Orkesterpop

Spor:
Down the River of Golden Dreams
It Ends With a Fall
For the Enemy
Blanket and Crib
The War Criminal Rises and Speaks
The Velocity of Saul at the Time of His Conversion
Dead Faces
Maine Island Lovers
Song About a Star
Yellow
Seas Too Far to Reach

Referanser:
Shearwater
Bright Eyes
Neutral Milk Hotel
The Decemberists

Vis flere data

Se også:
Don't Fall In Love With Everyone You See - Okkervil River (2002)
Stars Too Small to Use - Okkervil River (1999)
Black Sheep Boy - Okkervil River (2005)
Black Sheep Boy Appendix - Okkervil River (2005)
The Stage Names - Okkervil River (2007)

Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie.

Hva har de fire store med Okkervil River å gjøre?

Av Erik Hansen

29.12.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie.

Hva de fire store har med Okkervil River å gjøre? Vel, egentlig ikke så mye, vil jeg tro. Bortsett fra det faktum at "Down the river of golden dreams" gir oss nettopp dette: fire store.

"Ends with a fall" kunne vært Henrik Ibsens bidrag. Det er kanskje ikke det verket som vil gi umiddelbar kommersiell suksess. Til gjengjeld er det trolig den sangen som vil tåle tida best. Den minner meg faktisk også om Rudolf Nilsens dikt "Jeg hadde tenkt", og ingenting gjør vel en kjærlighetssang bedre enn at den ikke ender godt? Når jeg snart skal oppsummere musikkåret 2003, vil "Ends with a fall" rage veldig nær toppen.

Til forskjell fra Henrik Ibsen ble Bjørnstjerne Bjørnson æret med Nobels litteraturpris, selv om vel ingen lenger husker for hva. Sangen med den bibelske tittelen, "The velocity of of Saul at the time of his conversion", er hva jeg tror kunne vært platas hit. Men slike sanger blir selvfølgelig aldri populære blant folk flest. Overgangen til refrenget er aldeles nydelig, og refrenget er både fengende og sårt på samme tid. Det slutter med at vokalist Will Sheff ber oss inderlig om å svare på et av livets ultimate spørsmål: "Am I right?". Uten at man et øyeblikk får følelsen av at noen vil hjelpe ham.

Hva så med Kielland og Lie?

Jo da, de er veldig flinke, selv om de på sedvanlig vis må stå litt i skyggen av mer kjente Bjørnson og Ibsen. "Blanket and crib" er platas mest "uptempo" låt. Den får oss som aldri har digget noe hardere enn Nirvana, til å ville kaste på det lange håret vi selvfølgelig ikke har. Spesielt hard musikk er det ikke. "Blanket and crib" har mange fellestrekk med låtene på fjorårets Bright Eyes-plate. Både tekstene og måten Will Sheff synger på, minner om Conor Oberst.

Den fjerde store er sangen om den gamle krigsforbryteren som reiser seg og snakker. Jeg har problemer med å forstå hele teksten i sammenheng, men at den er et spark i sida til mediene, er åpenbart. Låten er enda et eksempel på at medlemmene i Okkervil River har sterke meninger.

Nå er det ikke slik at resten av albumet er så veldig dårlig, men de øvrige sangene lider av at fire av sporene er virkelig store. Både "Song about a star" og "Dead faces" er egentlig fine låter, men de blir litt borte i mengden. De aller roligste øyeblikkene, "For the enemy", "Yellow" og "Maine Island lovers", er direkte kjedelige.

Til sist sender jeg med en nyttårshilsen fra "Song about a star":

"When it turns out
I hope that it turns out
The way that you dream"