An Accidental Memory in the Case of Death

CD (2004) - Temporary Residence / Tuba

Stiler:
Ambient / Minimalisme / Neo-klassisk

Spor:
An Accidental Memory
Genius and the Thieves
Perfect Neglect in a Field of Statues
Nepenthe
In a Sense
The Well-Meaning Professor
An Accidental Memory in the Case of Death

Referanser:
Erik Satie
Claude Debussy
Wolfgang Amadeus Mozart

Vis flere data

Se også:
Talk Amongst the Trees - Eluvium (2005)

En midtsommerdagdrøm

Matthew Cooper beveger fingrene fra tastaturet til tangentene.

Av Bjørn Hammershaug

25.06.2004

Det er midtsommer og det regner monotont fra grå himmel, slik det har gjort i flere uker nå. Det er en tid for å sitte inne, drikke kakao og la melankolien synke inn i kroppen. Det er tid for Eluvium.

Eluvium heter egentlig Matthew Cooper, sørstatsgutten debuterte med vakker minimalistisk elektronisk ambient på Lambent Material (2003), og følger et år senere opp med syv suiter for piano. Komposisjonene ble kanskje inspirert frem av Jeannie Lynn Paskes bilder, hun står i hvert fall for det vakre omslaget som fanger inn platens farger. Selve innspillingen tok bare to timer, fanget opp med én mikrofon og uten noe post-produksjon preges de 27 utvalgte minuttene som utgjør An Accidental Memory in the Case of Death både av en umiddelbar intim følelse med naturlig feilbarlighet og åpen romklang. No frills, bare naken mollbasert tristesse som Cooper spiller lett og presist, med enkle melodiske linjer som for meg minner en god del om Erik Saties Piano Works. Med unntak av syv minutter lange The Well-Meaning Professor der intensiteten økes noe, fremføres hele platen med en indre ro og stillferdig tidløs skjønnhet som ingen moderne virkemidler og effekter er i nærheten av å gjenskape.

Det finnes tusenvis av personer med mer kunnskap om klassisk piano enn undertegnede (faktisk så finnes det vel ikke så mange med MINDRE kunnskap...), men denne platen henvender seg ikke til disse, ikke i første omgang. Det har Temporary Residence noe av ansvaret for. Etiketten forbindes helst med eksperimentell rock som Rumah Sakit og Explosions in the Sky, ikke pianister av den klassiske skolen. Og de som kjenner sin Debussy og sin Glass til fingerspissene vil kanskje smile overbærende av Eluviums enkle spill, hva vet jeg, kanskje han er et nyskapende geni, kanskje en Richard Clayderman med alternativ apell, kanskje han bare avslører at han slett ikke er noen skolert pianist. Det er ikke så viktig. Viktigere er det at TR og Eluvium med dette prosjektet henvender seg til en ganske annen gruppe lyttere, som ellers trolig ikke ville funnet inn til denne musikken. Om Eluvium vil spore til videre søken inn i klassisk pianomusikk eller om man velger å meditere kun med ham alene får bli opp til hver enkelt.

Det aller viktigste med An Accidental Memory in the Case of Death er likevel at den fungerer som et kort lydskisse for en regntung midtsommerdag, med en kopp kakao i hånden og melankolien som eneste selskap. Man må ha noen slike stunder også.