It's All in Your Head

CD (2002)

Genre:
Rock

Stiler:
Jazz / Folk / Cabaret / Alternativ

Spor:
Lonesome traveller's autumn song
The park bench
Loony bin inn
Edge of the world
The sad son
Master tailor & the black mambas
Hats off
One of those days
Closet boy
The night santa ate all the children
It's all in your head
Same old dollhouse

Referanser:
The Walkabouts
Wilco
Tom Waits
Kaizers Orchestra

Vis flere data

Neil Gaiman, Douglas Adams og Roald Dahl

Jeg blir nysgjerrig, men samtidig litt redd for å få vite for mye.

Av Thomas Vehus

25.05.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

Åpningskuttet " Lonesome traveller's autumn song" kunne like godt tilhørt Jeff Tweedy, Mark Olson eller The Walkabouts. Det er en knallsterk låt som forbereder lytterne på den imponerende instrumenteringen, arrangeringen og låtmassen som preger "It's all in your head".

Magnus Andréasson og Jenny Rangmar deler på vokaljobben. Kjemien mellom dem er uhyggelig lik den Chris Eckman og Carla Torgerson i The Walkabouts deler.

"It's all in your head" gir meg til tider den samme følelsen som når jeg leser Neil Gaimans utrolige "Sandman"-serie, eller Douglas Adams sin ustyrtelig morsomme "Hitchhiker's guide to the galaxy"-triologi (i fem deler). Eller en av Roald Dahls utsøkte, makabre noveller. Jeg blir nysgjerrig, men samtidig litt redd for å få vite for mye.

Stort sett føler jeg meg urolig og småredd.

Det er nesten som hvis Ed Harcourt og Tom Waits hadde regjert sammen i sitt eget Sodoma, og det kun er snakk om kort tid før Herren vil la det regne svovel og ild over byen.

Det er nok bare inni hodet mitt.

Store deler av "It's all in your head" går i valsetakt. Jeg hater å danse, men jeg innbiller meg at den trykkende følelsen hadde blitt lindret av å kunne bevege seg i takt med den heslige frykten som disse sangene frembringer.

Men det er nok bare inni hodet mitt.

Jeg kan likevel ikke helt puste ut når refrenger som det på "The park bench" skyller over meg:

"A weeping moon howls with a sore throat.
At the stiff shadows of the branches.
Come along and sing a song.
Can't you hear the underground is breathing?"

Jeg kveles av dødskyggens dal i "Loony bin inn". Jeg kan se verdens ende i "Edge of the world". Jeg kan se hullene den triste sønn graver i kjelleren til far og mor i "The sad son". Jeg er paralysert over all den død som bor i rommet til "Closet boy", kanskje den mest skremmende sangen på hele plata. Mange barn vet at julenissen er ond, kanskje til og med djevelen selv. Beviset finnes i "The night santa ate all the children". Barna får en grusom, men passende hevn til slutt.

Jeg vet at det hele bare lever inni hodet mitt. Men det skremmer meg likevel.