Testimony: Vol. 2, Love & Politics

India.Arie

CD (2009) - Universal Motown Republic / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Politisk preken

India.Arie prøver å komme med kloke betraktninger om både kjærlighet og politikk, men mislykkes på begge punkter.

Av Erle Hind

09.10.2009

De som husker så langt tilbake som til starten av 2000-tallet, vil kanskje minnes en ung afro-amerikansk dame som fikk en hit med låta Video. Dama bar navnet India.Arie. Hun debuterte med kritikerroste Acoustic Soul på Motown i 2001, og i årene som fulgte var hun en av de mest sentrale skikkelsene innen amerikansk soul, sammen med blant andre Angie Stone, Des'ree, Jill Scott og Macy Gray.

På debuten kom India.Aries forkjærlighet for syttitalls blues, klassisk soul og r'n'b tydelig fram i lydbildet, samtidig som musikken hun skapte også innholdt elementer fra moderne hip hop. Åtte år har gått siden debuten, og India.Arie er tilbake med sin fjerde studioplate. Her beveger hun seg bort fra r'n'b og soulelemtentene som har preget hennes tidligere plater. Jeg har alltid plassert India.Arie i samme bås som Alicia Keys og Angie Stone, men med denne utgivelsen er hun ikke lenger like forankret i dette landskapet, og referansepunktene er ikke like åpenbare som før. Hun bruker elementer fra gospel og tradisjonsmusikk, og dette – i kombinasjon med flere gjesteopptredener fra artister innen verdensmusikk – skaper et mindre helhetlig lydbilde enn tidligere.

Testimony Vol. 2: Love & Politics er del to av India.Aries vitnesbyrd, og hennes første på Universal Republic. Vol. 1 kom i 2006 og bar tittelen Life & Relationship. Denne gang gjør India.Arie krav på å komme med kloke betraktninger om både kjærlighet og politikk, men hun mislykkes på begge punkter. Riktig nok greier hun seg litt bedre på låtene som tar for seg sosiale spørsmål, men likevel er hun i overkant belærende og velmenende. Hun forsøker å være smart, gjennomtenkt og engasjerende, men tekstene er bare klisjéaktige og fulle av preken. Dette kommer spesielt tydelig fram på The Cure, hvor hun synger om nestekjærlighet:
The worst disease in the world is not cancer, it's not AIDS
The worst disease in the world is hate
The cure for hate is love.
Tanken er god den, men det er nok dessverre ikke så enkelt.

Nuvel. Kanskje kan dette virke i overkant surmaget med tanke på India.Aries sosiale engasjement også utenfor musikken, men når tekstene hennes har en så til de grader forkynnende og naiv karakter over seg, er det nesten så jeg blir litt flau. India.Arie har vært engasjert som ambassadør for UNICEF og jobbet med AIDS-problematikk i Afrika, så samfunnsengasjementet hennes er det ingenting å si på. På sin fjerde plate tegnes et bilde av en global verden der beboere i den såkalte tredje verden har mye til felles med fattige i hennes hjemland USA, som på Ghetto:

There are places in Havana that remind me of Savanna
Parts of West Virginia that might as well be Kenya
Parts of New York City, parts of Mississippi, parts of Tennessee look like another world to me
The ghetto might as well be another country

Balladene på sin side bærer preg av glorifiserende romantikk. He Heals Me er ment som en hyllest til mannen, men låta er bare tam og kjedelig. Teksten åpner på følgende vis:
I told him my biggest secret
And he told me four
He smiled at me and said
That makes me love you more.

Tekstene hennes er preget av overveldende lykke, og balladene blir for blåøyde og troskyldige til at jeg lar meg rive med.

Skiva er likevel ikke helt uten høydepunkter. Singelen Chocolate High er fengende og vel så det, men på tross av Musiq Soulchilds opptreden er ikke denne duetten i nærheten av å kunne bli en like stor hit som Video.

I sum er India.Aries fjerde plate altfor ujevn til å bli et vellykket prosjekt. Nå skal det sies at hun ikke har gitt seg selv den enkleste oppgaven heller – det skal mye til for å si noe klokt om både kjærlighet og politikk. Med Stephanie McKays Tell It Like It Is og Erykah Badus New Amerykah – Part One friskt i minne, havner India.Aries samfunnsengasjement i skyggen av disse to. Der Badu og McKays siste utgivelser er stilfulle og gjennomtenkte kommentarer til samfunnsutviklinga, er tekstene til India.Arie i for stor grad preget av forkynning og preken. Inntrykket forbedres heller ikke av at det musikalske lydbildet har et overflatisk og glattpolert flinkis-preg over seg.

Groovissimo

Dan Sartain - Dan Sartain vs. The Serpientes

Med punkattityde, garasjelukt og ein solid porsjon sterke låtar presenterer den unge amerikanaren seg på eit primitivt og overtydande vis.

Flere: