From Here And On

CD (2002) - Burning Heart / MNW

Genre:
Rock

Spor:
Intro
Begging For Mercy
On My Way
Warpath
From Here and On
Almost Free
Out of the Cold
My Own War
Untitled
By the Blink of an Eye
Crossroads
Dream, Dream, Dream
Cheated Again

Referanser:
Turboneger
Rancid
Bad Religion
NOFX

Vis flere data

Gategutter

Sing-a-longpunk som sparker godt fra seg, men mangler gnisten som gir lyst til å høre det en gang til.

Av Jonas Prangerød

20.11.2002

En god del trender og bølger har gjort seg langt mer gjeldende i Sverige enn her til lands. Da skate/California-punken flomma innover oss på midten av nittitallet fikk vi noen få band i samme stil her til lands. I vårt naboland tok det derimot helt av, på samme måte som det nå har gått inflasjon i såkalt scandinavian rock der borte. Et av banda som holder ut og bærer noe av arven fra nittitallet videre er Bombshell Rocks.

I tillegg til nevnte stilart har de tatt til seg elementer av møkkete streetpunk og mer moderne rawk. Resultatet er ei oppegående rockeskive uten de store overraskelsene. Det går ofte svært fort, akkompagnert av stiltypiske gitarriff. Vokalist Mårten Cedergran har den irriterte pøbelinnstillinga låtene trenger. Trommis Thomas Falk holder et høyt og stødig tempo.

En del amerikanske band av dette kaliberet har jo tidligere gjort det brukbart, så jeg ser ingen grunn til at Bombshell Rocks ikke kan nå et større publikum. De har noen låter som egner seg godt som spydspisser. MTV-rotasjon for On My Way kunne sikkert fått fart på noen skappunkere. Tittellåta er også en mulig punkslager.

From Here And On har refrengene og gi-faen-holdningen slike skiver trenger. Den er full av humør. I tillegg holder Bombshell Rocks seg unna både skagitarer og tenåringsflørt, slik mange av deres likemenn gjør. Med andre ord holder de seg til den formelen de føler seg mest komfortabel med. Rett fram punk uten kluss og tull. Komplett med Bad Religion-koringer (aahhh-aahhh-aahhh).

Det som mangler er nerve og spenning til at det er interessant i mer enn noen minutter av gangen. Det finnes en skog av band som ønsker å spille tøff rock med minneverdige refrenger. I det selskapet når ikke Bombshell Rocks helt opp. Når From Here And On nærmer seg slutten, har jeg mista litt av interessen. På en annen side kan et par låter innimellom virke svært forfriskende.