podium - et diskusjonsforum

Velkommen til vårt diskusjonsforum på groove.no - vi håper dere vil trives!


 
Forummeny
.Profil   .Registrer   .Brukere   .Grupper   .Hjelp   .Søk    .Logg inn  

Filmanbefalinger
Gå til side Forrige  1, 2, 3
 
[Nytt tema]   [Skriv svar]    Forum hovedside -> Film, DVD, video, bøker
Vis Forrige Tema :: Vis Neste Tema  
Av Innlegg
bjarne
fersk


Ble Medlem: 13 Des 2005
Innlegg: 14

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

Dead Mans Shoes- Mest forstyrrende film man har sett
Fire nyanser i brunt- Svensk underverk
Freaks-Klassiker fra 1932
30 days of night- Verdensrekord i stygge vampyrer i Alaska
Gjøkeredet- Alltid.
10.12.07 18:36
Til Toppen
bjarne Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Frank Skoveng
groove-skribent


Ble Medlem: 18 Jan 2008
Innlegg: 5

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

This Is England:
en virkelig godbit som sikkert flere har fått med seg. Nå ute på DVD og med et supert soundtrack. Se filmen og hør på UK Subs (Warhead) som er en av låtene - alldeles superb. Anbefales på det sterkeste !!!
24.03.08 22:15
Til Toppen
Frank Skoveng Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Bjørn Hammershaug
Redaktør


Ble Medlem: 20 Nov 2005
Innlegg: 603
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Into the Wild Svar med Sitat

Så Into the Wild et par ganger i påsken. Nydelige bilder, rørende historie, bra musikk (Eddie Vedder), godt skuespill - i det hele tatt en bra film på alle måter! Anbefales.
25.03.08 10:15
Til Toppen
Bjørn Hammershaug Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besøk Medlemmets Nettside
Tor Hernan Floor
groove-skribent


Ble Medlem: 16 Jun 2006
Innlegg: 114
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Re: Into the wild Svar med Sitat

Hm.. Er uenig med deg i den anbefalingen der Bjørn.

Synes du ikke hovedpersonen var litt påtatt "oppegående" og ble behandlet som en omreisende messias av alle han møtte på vegen? Folk satt liksom bare rundt i nord-statene og ventet på at denne arrogante lille guttevalpen skulle komme valsende innom og fortelle dem hva de manglet i livet. Riktignok skal all denne oppførselen legitimeres av slutten, men jeg var nå oppriktig talt glad for at det gikk som det gikk. Da foretrekker jeg heller Grizzly Man eller Jean Jaques Annauds klassiker Bjørnen om man vil på villmarkseventyr, de har ivertfall en god historie og bygge sine vakre bilder på.

ps: hvem har jack London som forbilde? Var ikke han sosial-darwinist?
25.03.08 11:40
Til Toppen
Tor Hernan Floor Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Bjørn Hammershaug
Redaktør


Ble Medlem: 20 Nov 2005
Innlegg: 603
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

Jo da, han blir fremstilt som en slags Messias forkledd som en irriterende guttehvalp, en ung mann med en livsvisdom og karisma som etterlot alle han møtte måpende av beundring og gråtkvalte av savn. Enig der. Men det var noen riktig flotte naturscener i hvert fall!

Brukbar artikkel om personen, boka og filmen: her.

"The Alaska wilderness is a good place to test yourself. The Alaska wilderness is a bad place to find yourself."

For ordens skyld, jeg falt altså ikke akkurat for selve "mytedannelsen" av Supertramp slik den er fremstilt (ensidig) i filmen, det er nok av forvirrede unge mennesker der ute, men like mye av tragedien bak. Hva skiller McCandless fra andre fortapte sjeler, for eksempel Threadwell? Hva har de til felles? Det ligger en god historie, ikke bare i historien i seg selv, men i det faktum at boken har solgt flere millioner, at Sean Penn og Hollywood finner det interessant nok til å lage en film, at stedet har blitt en slags helligdom og at personen har fått kultstatus.

Les gjerne denne:

Chris McCandless from an Alaska Park Ranger’s Perspective
by Peter Christian

Both Chris McCandless and I arrived in Alaska in 1992. We both came to Alaska from the area around Washington, D.C. We were both about the same age and had a similar idea in mind; to live a free life in the Alaska wild. Fourteen years later Chris McCandless is dead and I am living the dream I set out to win for myself. What made the difference
in these two outcomes?

There was nothing heroic or even mysterious about what Chris McCandless did in April 1992. Like many Alaskans, I read Jon Krakauer’s book “Into the Wild” when it first came out and finished it thinking, “why does this guy rate an entire book?” The fact that Krakauer is a great outdoor writer and philosopher is the bright spot and it makes a great read, but McCandless was not something special.

As a park ranger both at Denali National Park, very near where McCandless died, and now at Gates of the Arctic National Park, even more remote and wild than Denali, I am exposed continually to what I will call the “McCandless Phenomenon.” People, nearly always young men, come to Alaska to challenge themselves against an unforgiving wilderness landscape where convenience of access and possibility of rescue are practically nonexistent. I know the personality type because I was one of those young men.

In fact, Alaska is populated with people who are either running away from something or seeking themselves in America’s last frontier. It is a place very much like the frontier of the Old West where you can come to and reinvent yourself. In reality, most people who make it as far as Alaska never get past the cities of Fairbanks and Anchorage because access is so difficult and expensive (usually by airplane), travel is so hard, the terrain is challenging, the bears are real, and so on.

A very few competent and skillful people make a successful go at living a free life in the wild, build a home in the mountains, raise their children there and eventually come back with good stories and happy endings. A greater number give it a try, realize it is neither easy nor romantic, just damn hard work, and quickly give up and return to town with their tails between their legs, but alive and the wiser for it.

Some like McCandless, show up in Alaska, unprepared, unskilled and unwilling to take the time to learn the skills they need to be successful. These quickly get in trouble and either die by bears, by drowning, by freezing or they are rescued by park rangers or other rescue personnel–but often, not before risking their lives and/or spending a lot of government money on helicopters and overtime.

When you consider McCandless from my perspective, you quickly see that what he did wasn’t even particularly daring, just stupid, tragic and inconsiderate. First off, he spent very little time learning how to actually live in the wild. He arrived at the Stampede Trail without even a map of the area. If he had a good map he could have walked out of his predicament using one of several routes that could have been successful. Consider where he died. An abandoned bus. How did it get there? On a trail. If the bus could get into the place where it died, why couldn’t McCandless get out of the place where he died? The fact that he had to live in an old bus in the first place tells you a lot. Why didn’t he have an adequate shelter from the beginning? What would he have done if he hadn’t found the bus? A bag of rice and a sleeping bag do not constitute adequate gear and provisions for a long stay in the wilderness.

No experienced backcountry person would travel during the month of April. It is a time of transition from winter’s frozen rivers and hard packed snow with good traveling conditions into spring’s quagmire of mud and raging waters where even small creeks become impassible. Hungry bears come out of their dens with just one thing in mind - eating.

Furthermore, Chris McCandless poached a moose and then wasted it. He killed a magnificent animal superbly conditioned to survive the rigors of the Alaskan wild then, inexperienced in how to preserve meat without refrigeration (the Eskimos and Indians do it to this day), he watched 1500 pounds of meat rot away in front of him. He’s lucky the stench didn’t bring a grizzly bear to end his suffering earlier. And in the end, the moose died for nothing.

So what made the difference between McCandless and I fourteen years ago? Why am I alive and he is dead? Essentially, Chris McCandless committed suicide while I apprenticed myself to a career and a life that I wanted more badly than I can possibly describe in so short an essay. In the end I believe that the difference between us was that I wanted to live and Chris McCandless wanted to die (whether he realized it or not). The
fact that he died in a compelling way doesn’t change that outcome. He might have made it work if he had respected the wilderness he was purported to have loved. But it is my belief that surviving in the wilderness is not what he had in mind.

I did not start this essay to trash poor Chris McCandless. Not intentionally. It is sad that the boy had to die. The tragedy is that McCandless more than likely was suffering from mental illness and didn’t have to end his life the way he did. The fact that he chose Alaska’s wildlands to do it in speaks more to the fact that it makes a good story than to the fact that McCandless was heroic or somehow extraordinary. In the end, he was sadly ordinary in his disrespect for the land, the animals, the history, and the self-sufficiency ethos of Alaska, the Last Frontier.
25.03.08 13:02
Til Toppen
Bjørn Hammershaug Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post Besøk Medlemmets Nettside
Thomas Karlsen
groove-skribent


Ble Medlem: 01 Des 2005
Innlegg: 557
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

"I did not start this essay to trash poor Chris McCandless"

Eh... nei? I så fall gikk han seg visst litt vill underveis selv. Ironisk, ville sikkert Alanis Morisette sagt.

Nuvel, det er sikkert en film en bør se. Er det en bedre wildlife-film enn Withnail & I? Der skytes det jo fisk med børse. Men godtfolk; noen som så Dykkerklokken og sommerfuglen? Det var en perle. En trist perle, riktignok, likefullt en perle. Jeg ble iallefall dypt, dypt beveget.
25.03.08 14:01
Til Toppen
Thomas Karlsen Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
teppetsomfaller
fersk


Ble Medlem: 24 Des 2007
Innlegg: 90
Bosted: Sandvika

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

Løp, lei og se:

Den brysomme mannen
Et kongerike for en lama
26.03.08 21:17
Til Toppen
teppetsomfaller Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Tor Hernan Floor
groove-skribent


Ble Medlem: 16 Jun 2006
Innlegg: 114
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Paranoid Park av Gus Van Sant Svar med Sitat

Jeg må ærlig innrømme at jeg er fan av den fortellerstilen Van Sant har peilet seg inn på de siste årene, og hans forrige film Elephant var en av mine favoritter fra året den kom ut. Nå ser det ut til at Paranoid Park kan være med i konkurransen også i år.

Man behøver ikke være spesielt skategal, eller ungdommelig for å følge kraften i de saktegående montasjene til filmskaperen, og der enkelte fjåser bort den tematiske rammen ved å si at Van Sant er mer opptatt av å ta nærbilder av unge gutter, så velger jeg å se den som en definerende opplevelse for en evigvarende ungdomstid. Og det er ikke så positivt som det kan virke for enkelte, snarere tvert imot. Men tro meg, dette er en merkelig liten skrue som egentlig ikke passer helt inn på kino.

Lydsatt av alt fra Elliot Smith til Nino Rota burde det også være en grunn for mange musikkinteresserte å ta en titt på denne, ikke varer den mer enn 84min heller Smile
24.04.08 13:17
Til Toppen
Tor Hernan Floor Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Arild Ness
groove-skribent


Ble Medlem: 29 Nov 2005
Innlegg: 100
Bosted: Bergen

Innlegg Tittel: Paranoid Park Svar med Sitat

Nok ein praktfull film av Van Sant dette. Dei lekre stillegåande bildene, den ubehaglig luskande skyldtematikken som nikker til forbrytelse og straff og den berørande klimpringa til Elliot Smith gjer sitt til at den bortimot kan måle seg med nemnte Elephant. Synd då at godaste Gustav reknar seg ferdig med tenåringsfilmane sine, for dette vil man ha meir av.
24.04.08 15:56
Til Toppen
Arild Ness Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Besøk Medlemmets Nettside
Tor Hernan Floor
groove-skribent


Ble Medlem: 16 Jun 2006
Innlegg: 114
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: El Orfanato - The Orphanage! Svar med Sitat

Fikk endelig somlet meg til å se denne, og den var ikke overraskende til forventningene tilfredsstillende og mer til. En ganske radikal horrorfilmatisering som muligens kan være med på å stabilisere grøssergenren litt etter at den har gått fullstendig av skaftet med Saw-serien og lignende blodbad.

The Orphanage har svært lite blod, og den har svært lite synlig gørr. Den har ingen sexscener, ingen massemorder med ulike drapsvåpen og bikker derfor mer mot psykologisk thriller enn grøsser. Den er et krevende tankeeksperiment som trekker seeren lengre og lengre inn i en verden som adskiller virkeligheten med drømmene. Filmens spanske regissør er en mester i å skape et uidentifiserbart ubehag i ingenting, og her brukes gamle mennesker og barn med potetsekkmaske for det de er verdt.

Orphanage lander derfor på begge bena, den danser på line mellom ulike filmatiske genrer, og filmens skapere har vært flinke til å lage en slags litterær distanse til hva som foregår- man har kanskje en anelse om hvordan det slutter, men ikke hvorfor. For fans av eldre masters of suspense som Dario Argento og den selvfølgelige Hitchcock er Orphanage en film som henter opp tråden der hvor den svir mest. Uten at du er nødt til å se eder og galle spredt for åpent kamera.
28.04.08 10:37
Til Toppen
Tor Hernan Floor Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Sokkestativ
erfaren


Ble Medlem: 28 Des 2005
Innlegg: 232

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

For musikk interessert (hvem er vel ikke det her på forumet, høhø)

Wayne's World 1 og 2

Rock'nroll high school

Almost Famous

Spinal Tap

Detroit Rock City

Metal: A headbangers journey

Airheads

School of Rock

THe Pick of destiny

Some Kind Of Monster
02.05.08 12:40
Til Toppen
Sokkestativ Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Totoro
erfaren


Ble Medlem: 20 Jan 2006
Innlegg: 459
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Svar med Sitat

teppetsomfaller skrev:
Løp, lei og se:

Et kongerike for en lama


På norsk!
15.06.08 23:07
Til Toppen
Totoro Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding Send e-post MSN Messenger
Magnus Kjærstad
groove-skribent


Ble Medlem: 01 Des 2005
Innlegg: 74
Bosted: Bergen

Innlegg Tittel: Manderlay Svar med Sitat

Fikki går omsider rotet meg til å kjøpe Lars von Triers Manderlay, film nummer to i den såkalte Amerikatrilogien. Ah!

Bryce Dallas Howard spiller Grace denne gangen, og fungerer minst like bra som Kidman. Manderlay handler i all hovedsak om et moralsk prosjekt der hun forsøker å frigjøre slavene og innføre demokrati på en bomullsfarm i Alabama. Uansett hvor velmenende hun måtte være, er hun komplett inkompetent ift drift og sosiale koder og har ingen forutsetning for å lykkes i velgjerningen. Men hun har makt til å sette prosjektet igang (et knippe av hennes fars bevæpnede gangstere). Fortellingen fungerer på mange plan og jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at de tydelige paralellene til konflikten i Irak er tilsiktet.

Om man stiller høye krav til filmrekvisitter: styr unna.
24.06.08 13:43
Til Toppen
Magnus Kjærstad Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Tor Hernan Floor
groove-skribent


Ble Medlem: 16 Jun 2006
Innlegg: 114
Bosted: Oslo

Innlegg Tittel: Gratis grøsser på Operataket ikveld! Svar med Sitat

For de av dere som ikke har fått billetter til Bon Iver ikveld, ingen grunn til å henge med hodet. Sjekk ut dette:
http://www.underskog.no/kalender/38937_vampyrfilm-paa-operataket/forestilling/53176
arrangementet, det kommer til å bli helt suverent!
21.09.08 12:00
Til Toppen
Tor Hernan Floor Vis Medlemmets Profil Send Privat Melding
Vis Innlegg fra:   
[Nytt tema]   [Skriv svar]    Forum hovedside -> Film, DVD, video, bøker
Alle klokkeslett er CET (Europa)
Gå til side Forrige  1, 2, 3
Side 3 av 3

 
Gå Til:  
Du kan ikke starte nye temaer
Du kan ikke svare på temaer
Du kan ikke endre dine egne innlegg
Du kan ikke slette dine egne innlegg
Du kan ikke delta i avstemninger


Powered by phpBB © 2001, 2002 phpBB Group

Artikler, nyheter

Finner ikke bildefilen.


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day