Tomorrow, In a Year

The Knife

CD (2010) - Rabid / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Musikkartenes opprinnelse

Riktignok ikke det samme på plate som i sal, men fremdeles fullstendig overlegent fra Skandinavias mest interessante band.

Av Tor Hernan Floor

Del på Facebook01.02.2010

Min oppfatning var at under Fever Rays første Norgesvisitt ved Parkteateret i 2009, så virket mange opprømt over at den eksperimentelle støymusikeren Svarte Greiner varmet opp. Det føltes rett og slett litt malplassert der Erik Skodvin satt med buen sin og malte ut visuelle melodier, langt på siden av den poppete tilnærming mange fremdeles forbandt med Karin Dreijer.

Sannheten er vel at det neppe kunne vært en mer perfekt oppvarming for artisten selv. Dreijer har alltid utforsket de eksperimentelle sidene ved elektronikasjangeren, og ikke minst ved seg selv, noe som gjør at hun anno 2010 fremstår som en enestående performance- et visuelt stykke kunst som bare venter på å utfolde seg for nye blanke ark og i dette tilfellet lytterenes øreganger. Settingen for moderprosjektet til Fever Ray, The Knifes første utfoldelse av kunstprosjektet Tomorrow in a Year, var Det Kongelige Teater i København, hvor gruppen satte opp en electro-opera i en begrenset periode i samarbeid med den danske performancekompaniet Pro.

Oppmøtte fikk servert en visuell gavepakke i form av sangere, lys og banebrytende elektronika. Målet var simpelthen å gjenskape verden sett gjennom øynene til skaperen av teorien om artenes opprinnelese, Charles Darwin, mannen som kanskje er blant de som har hatt størst innflytelse på det moderne samfunns verdenshistorie.

Det er ambisiøst. Ikke minst fordi hele prosjektet er i ferd med å drukne i sin egen pretensiøsitet, det er ikke hverdagskost for lyttere flest å måtte svelge både opera, dronedrevet elektronika og låttitler som Geology, Minerals og Tumult. At Karin og Olof har hatt en fascinasjon for evolusjonen og dets påvirkning på menneskets hverdag har vært tydelig lenge, men at de skulle gå hen å lage et helt stykke visuell performance rundt det, kom nok som et sjokk på mange.

Det er mye av det visuelle som forsvinner i overføringa til "kun" plate. Det er likevel lett gjennomtrengelig hvilken grunntanke som ligger bak her. Og heldigvis slipper The Knife til enkelte mer publikumsvennelige spor mot slutten, som Couloring of Pigeons (med MT. Sims) og Seeds, hvor det er lett gjenkjennelige Knife elementer som benyttes; drivende gode rytmer, langstrakte loopede instrumenter og Karin Dreijers karakteristiske vokal.

Mest oppsiktsvekkende ved denne utgivelsen er hvor genial ideen om en electro-opera egentlig er. Det kunne fort ha blitt et forsøk som splittet publikum mellom de som elsker opera, og de som elsker elektronika, men i stedet for å overdrive virkemidlene fra noen av sjangerene, balanserer The Knife fint på en knivsegg av hva det allmenne publikum kan tåle. Og manifesterer dermed sin posisjon som Skandinavias desidert mest interessante band. Og det er ikke bare for musikkelskerne, operafantastene eller kritikerne, men også for studenter og andre spesielt interesserte i geologi og humaniora. Og ikke minst alle med en generell interesse i artenes opprinnelse.

Platen er gjort tilgjengelig for streaming, og er i salg fra 1. mars. The Knife setter i disse dager opp nye datoer for turneen med denne oppsetningen, her må Den Norske Opera våkne!

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: