Conic Folded

Torben Snekkestad

CD (2009) - ILK Music / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

En strålende ettertanke

Ettertanke. For meg er det essensen i Torben Snekkestads debutplate Conic Folded.

Av Ingmar Wåhlberg

Del på Facebook16.04.2009

Dette er ikke popjazz-ettertanke som hos eksempelvis Tord Gustavsen. Snekkestads uttrykk ligger nærmere det som kanskje kan karakteriseres som frijazz-ettertanke. Fritt, men stille og lyttende. Veldig ofte i frijazzens historie, og kanskje spesielt i den norske kontemporære frijazzen har den sterke, høylytte stilen vært dyrket. Dynamikken har ofte vært tilstede, men likevel virker det som om mange av de unge, norske jazzmusikerne trives godt i et støyete, høylytt landskap. Både i akustiske og i elektriske sammenhenger.

Torben Snekkestad velger en helt annen tilnærming til sitt musikalske utrykk på sin debutplate Conic Folded, og hans valg tiltaler meg. Han har valgt den stille og lyttende estetikken fremfor den bråkete og utagerende. Sammen med seg har han Jon Balke på piano og den danske bassisten Jonas Westgaard. Musikken er helt akustisk, og rett som det er spiller Snekkestad helt alene på klarinett eller saksofon, bare med rommets akustiskk som medspiller.

I tone, og klangmessige sjatteringer har Snekkestad ganske mye til felles med Trygve Seim, og når Snekkestad spiller alene sendes mine tanker til en av nettopp Seims siste utgivelser på ECM; Yeraz. Men der Seim er inspirert av østens folkemusikalske toneganger, legger Snekkestad seg nærmere den moderne kunstmusikken i sine fraseringer. Underveis i de langstrakte pustende improvisasjonene har tankene mine ofte vandret til Messiaen, og da spesielt til de mer dvelende og langsomme verkene i hans katalog.

Gjennom hele albumet jobber Snekkestad mye med overblåsningsteknikker og perkussive effekter, mens Balke er minst like mye inne i flygelet som ved tangentene. Slik eksperimentering kan fort ende opp som effektmakeri bare for effektenes skyld. I denne sammenhengen føler jeg imidlertid at Snekkestad og Balke tilføler de musikalske forløpene noe med disse noe utradisjonelle virkemidlene. Noe annet som har imponert meg stort i Snekkestads måte å musisere på er hvordan han varierer sine fraser. Ofte begynner han helt svakt og bygger ut frasen, både melodisk og dynamisk, over lang tid, mens han andre ganger dyrker den stillestående minimalismen, ofte innenfor samme låt. Hele veien holdes imidlertid intensiteten oppe - og gode eksempler på dette finnes blant annet i låtene Seated Man og i tittellåta Conic Folded.

Alt gjøres imidlertid, noe som er overraskende i en jazz-kontekst, innenfor en relativt lydsvak estetikk. Avviket fra en konvensjonell jazz-plate understrekes videre av fraværet av trommer eller perkusjon. Når Westgaard slår noen slag på en tamburin midtveis i plata kommer det fullstendig overraskende, og jeg opplever det nesten som et overgrep mot det stille samspillet.

I hvilken grad låtene er komponerte eller improviserte er vanskelig å avgjøre. Byggesteinene på Conic Folded er i stor grad små rytmiske figurer, og like små melodiske figurer. Disse kommer musikerne noen ganger tilbake til, og noen ganger ikke. Dermed er hele plata full av overraskelser og den er i liten grad statisk i forhold til hvordan låtene er konstruerte. Uventede elementer dukker stadig vekk opp, og de tre musikerne virker veldig samkjørte i forhold til hvilket uttrykk de vil skape.

Og uttrykket som skapes er like lite jazz som det er klassisk musikk. Inspirasjon er nok blitt hentet både fra jazzen og fra den klassiske samtidsmusikken. Noe av det som har fengslet meg mest med Snekkestads debutplate er hvordan musikerne lar musikken puste, de lar pausen få sitt spillerom. Det mest effektfulle er ofte det øyeblikket hvor stillheten råder, og slike øyeblikk finnes det heldigvis mange av på Conic Folded.

Groovissimo

Archie Bronson Outfit - Coconut

Ørene dine kommer til å blø fuzz etter å ha hørt Coconut, og danser du plutselig ut av det blå så skyldes det bare voodoo.

Tidligere: