- førstesiden
- nyheter
- artikler
- anmeldelser
- genre
- konserter
- lister
- forum
- rastløs
- ekstranummer
- lesernes lister
- kontakt oss
Genre:
Pop
Spor:
The High Road
Vaporize
Your Head Is On Fire
The Ghost Inside
Sailing To Nowhere
Trap Doors
Citizen
October
Mongrel Heart
The Mall And The Misery
Referanser:
The Shins
Gnarls Barkley
Gorillaz
Handsome Boy Modeling School
![]()
Drevne debutanter
Noen beskjedne perler fra stjerneduoen Danger Mouse og James Mercer, men det er lett å bare glede seg mer til nytt fra The Shins heller.
Del på Facebook10.03.2010
Ok, nå skal jeg innrømme med en gang at jeg heller hadde sett at James Mercer hadde droppet å bruke tiden på prosjekter som dette og heller fått ut fingeren og laget en ny plate med The Shins. Men samtidig så får vi som tenker slik bare trøste oss med at han sikkert gjør det han må gjøre for å holde hodet kaldt, og at når det fjerde albumet fra The Shins endelig kommer, så blir det minst like bra som de tre første. Men det betyr på ingen som helst måte at det er dårlig dette, Broken Bells var en svært god idé i teorien, og er en nesten like god idé i praksis også.
Danger Mouse har jo vært involvert med Mercer før også, da de i fjor jobbet sammen med Sparklehorse og David Lynch på lovende, men noe skuffende Dark Night Of The Soul. Høydepunkter var det jo der også, men et svært sprikende album. Danger Mouse sin særegne touch var vel det eneste som limte det hele sammen.
Broken Bells har ikke det problemet, det er et særdeles jevnt album. Det høres også akkurat ut som man skulle trodd når Danger Mouse og James Mercer lager et album sammen. Naturlig nok, og det har for all del kommet en liten håndfull herlige poplåter ut av det.
The Ghost Inside, Citizen og selvfølgelig den flotte førstesingelen The High Road er blant de klare høydepunktene her, og resten holder på ingen måte noe lavt nivå heller. Mulig drøyt iherdig lytting på The Shins og Mercers vokal har gjort meg inhabil med alt som har med mannen å gjøre.
All kritisk sans er heldigvis ikke borte uansett, for Broken Bells er ikke bare enkelt å komme seg gjennom uten et gjesp eller to. Alt er jo lekkert satt sammen, men direkte spennende er det vel sjelden. Slik henger Broken Bells på noen knagger i form av nevnte høydepunkter.
Broken Bells har blitt en finfin skive, uten å makte å trykke på de rette knappene fra begynnelse til slutt. Når det er sagt så vil enhver låt som er velsignet med Mercers stemme være dømt til å bli noe over middels, nesten uansett. Jeg sier i alle fall ikke nei takk til mer Broken Bells i fremtiden, noe som burde være ganske sannsynlig nå som duoen har annonsert at de er et fullverdig band og intet lusent sideprosjekt.
Feedback - si din mening
Klikk her for å kommentere
Siste anmeldelser
Groovissimo

M.I.A. - Maya
(XL)
- People make music to get a reaction. Music is communication, sa Yoko Ono. I tilfelle er dette M.I.A.s mest ekspressive album til dags dato.
Tidligere:
Sleepy Sun - FeverThe Bambi Molesters - As The Dark Wave Swells




Blei veldig skuffa då eg hørte om dette prosjektet i fjor haust, for etter mitt syn burde Mercer brukt all energi på The Shins, det beste bandet på denne sida av 2000 (ja, ja, ved sida av Wilco då). Skuffelsen blei endå større då eg hørte Broken Bells-albumet, musak kort og godt.