• førstesiden
• nyheter
• artikler
• anmeldelser
• genre
• konserter
• lister
• forum
• ekstranummer
• lesernes lister
• kontakt oss

Jay Reatard, Garage 24.mars

En stor kveld for alle mennesker med langt krøllete hår, men også for alle oppmøtte 90-talls nostalgikere.

Tor Hernan Floor 

Del på Facebook26.03.09

Alle bilder: Bjørnar Håland

Det er ikke mange kronene du ville fått igjen for å satse dem på at denne kvelden ville bli en suksess. Kombinasjonen mellom en av statenes ypperste post-punkere med et av hjemlandets flotteste hardcore-band måtte bli en vinnende formel.

Og på mange måter ble det akkurat slik jeg hadde forventet meg det av denne kvelden, heseblesende, svett og høyt fra start til ende. Bokstavelig talt, for vi rakk knapt innenfor trappen på Garage før Snöras satte i gang, og for et show de hadde med seg til de oppmøtte.

Snöras

De fire involverte i hardcore-outfiten Snöras; Yngve Hilmo, Mathias Nylenna, Marius Ergo og Mads Hornsletten har vakt en formidabel buzz hos oppvakte konsertgjengere, og platebutikken Tiger besøkende. For det er hos den alltid pålitelige labelen Fysisk Format disse guttene har sitt hjem, og det er på ingen måte noen tilfeldighet når man hører vellyden de lager: de kunne neppe ha hørt hjemme spesielt mange andre steder enn her eller hos Metronomicon.

Snöras har tatt et langt steg frem imot å bli publikumsfavoritter i sitt eget miljø, og det var tydelig trengsel foran scenen for å se undergrunnsheltene på nært hold. Sentralt i den harde innpakningen er naturligvis stemmene, hvor de tre utenom Mads Hornsletten tar ansvaret for å praktisk talt skrike filler av publikum, med eller uten mikrofon.

På Garage leverte guttene den tetteste konserten jeg har sett de gjøre på åresvis, og all ros var velfortjent til de involverte, som virkelig satset alt på et selvsikkert kort, men tok alle stikkene allikevel.

Jay Reatard

Så var det klart for kveldens hovedattraksjon, den eksentriske og muligens vel overproduktive Jay Reatard. Mannen som i løpet av de siste ti årene har banket ut nærmere 20 plater sammen med ulike bandkonstellasjoner, og det er ikke medregnet en rekke av EP-er, og samleplater.

Det var derfor mildt sagt en del å plukke av for den unge Jay Lindsey, som i tillegg til å bare være 28 år, også har holdt overraskende høyt nivå på de fleste av sine utgivelser. I hovedfokus for denne aftenen sto solomaterialet fra platene hos In The Red; Blood Visions og Singles 06-07, samt Matador utgivelsen Singles '08.

Det ble tidlig klart at Reatard og hans medsammensvorne hadde tilsynelatende dårlig tid, og kastet seg ut i låtene knapt uten et mellomrom å spore. Heller ingen tegn til publikumsfrieri var å hente fra noen av de involverte på scenen, hvor Reatard passet godt på å ha det store krøllete håret sitt hengende foran ansiktet hele konserten.

Låtene kom dundrende ut av høyttalerne i et svimlende tempo. På forhånd hadde bandet pitchet opp hastigheten på samtlig av låtene sine, noe som gjorde at en del av popestetikken som følger flere av Reatards solo-materiale druknet helt. Konserten bar istedet hint om hans tidlige punk plater, og bare derfor en god dose av 90-talls nostalgi.

Ingen sjarmoffensiv fra noen i hovedattraksjonen altså, men det var heller ingenting jeg savnet. I stedet fikk jeg følelsen av å være vitne til en skikkelig punk-konsert (med poppete undertoner), perfekt plassert i kjelleren på Garage. Og igjen må Snöras honoreres, for det er vanskelig å se for seg et band som kunne passet bedre som oppvarming til denne festaftenen.

Om lag 17 låter på 30 minutter fra Reatard, og det sier vel en del om hvordan han holder seg like produktiv år etter år. Det virker lovende tidsmessig med tanke på gigen han skal holde under årets Øyafestival, men det spørs om den svette og unike klubbfølelsen fra denne tirsdagen vil klare å bli gjenskapt.

Feedback - lesernes mening

PÆsob

2009-03-27Whut?

"post-punkere"? Er det sånn du vil kategorisere Jay Reatard? Postpunk er vel mer i Joy Division-gata, Tor....

Tor Hernan Floor

2009-03-27Post-begreper.

Hei.

Du har naturligvis helt rett. Er jeg som surrer med alle disse post meg hit og post meg dit begrepene. Noen ganger mistenker jeg at det var derfor sjangeren indierock ble funnet opp som begrep, så slapp man sitte å spikke på slike ting.

Takk for innspill, håper du likte bildene da. Det er flere i galleriet.

Pre-post

2009-03-28Re: Post

Reatard er ikke post-punker, nei, men Snöras er derimot post-hardcore. Ikke så lett alltid.

Så det var altså Bjørnar Håland som fløy rundt hodet mitt og tok bilder store deler av kvelden? Trivelig.