Garasjerock-legender til Norge

The Sonics kommer til sommerens Øyafestival. – Bare et comeback fra Elvis kunne vært større!

Hvem hadde trodd dette var mulig? Men i en tid da historiske kanoner spas opp over en lav sko, virker ingenting å være umulig lenger. Gamle rockeikon har gode tider, og selv om de aller fleste comeback har endt i unødvendige mageplask, har det jaggu vært høydepunkter jeg ikke ville vært forunt – som det hinsides eventyrlige comebacket til Roky Erickson i fjor.

Øyafestivalen trekker trådene; The Cramps, Roky Erickson, The Sonics. Her går en linje, ingen tvil om det. En linje bakover i tid, banket ut i rastløs, primitiv og hissig rock'n'roll. Bookingen av The Sonics ble mulig siden bandet igjen begynte å røre på seg i fjor, og er nok et prov om teft og musikkforståelse fra en oppegående festivalledelse.

The Sonics regjerte på midten av 60-tallet det nordvestre hjørnet av USA, med musikk så primitiv og energisk at de med rette blir sett på som punkens forløpere - og ikke minst garasjerockens viktigste og beste band. Med et uttrykk som var kjappere, hardere og mer nådeløst enn noen av sine samtidige, skrev bandet seg inn i historien gjennom fantastiske plater som Here Are the Sonics (1965) og Boom (1966).

Bandet gikk til grunne mot tampen av 60-tallet, gjorde et lite comeback tidlig på 70-tallet og siden har det vært stille, samtidig som kulten har blitt større og større. I fjor stablet bandet seg på beina igjen, og besetningen bestående av originalmedlemmene i vokalist, låtskriver og keyboardist Jerry Roslie, gitarist Larry Parypa, saksofonist Rob Lind, i tillegg til trommis Ricky Lynn Johnson (som opprinnelig spilte i kompisbandet The Wailers) og bassist Don Wilhelm skapte øyeblikkelig furore med konserter som viste at pensjonistene fremdeles hadde energien inntakt.

Det er bare å begynne å glede seg, for selv om bandet ikke var alene i sin samtid er de det viktigste bandet innen sjangeren garasjerock, og deres innflytelse kan knapt overvurderes. Uten The Sonics ville nok ettertiden med band som The Cramps, The Fleshtones, Dead Moon og The Cynics sett annerledes ut. De har også klart influert punkens eksplosjon på 70-tallet, og norske band som Ricochets, Madrugada, The Cheaters og Pirate Love har også mye å takke de amerikanske pionerene for.

For dere som ikke helt skjønner greia: Kjøp for eksempel samleren Psycho Sonic og hør på Witch, Boss Hog, Psycho, The Hustler og resten av den 40 år gamle og kåte gullrekka. Hvis dere fremdeles ikke skjønner oppstyret, betyr det rett og slett at dere ikke liker rock. Og da kan det i grunn være det samme.

The Sonics på Enga blir moro, og for mange er det kun et comeback fra Elvis som kunne vært større!


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy & Matt Sweeney - Superwolf

(Drag City / Domino)

Superduoen finn tonen og dukkar ned i det grumsete og blodige, men løftar også hovudet, smiler og er tilfreds.

Flere:

Björk - Greatest Hits
Haust - Powers Of Horror