Døgnvill 2011: John Fogerty

Gøy på Valhall med Creedence-høvdingen i storslag, se også bildegalleri fra flere av konsertene på festivalen her!

Foto: Maria Hansen & Helga Wigdel

Creedence-legenden John Fogerty avsluttet årets utgave av Døgnvillfestivalen i Tromsø, noe som lokket denne penn til sitt første konsertbesøk på Valhall Stadion. Døgnvill hadde i år, som tidligere, en ganske så profilløs miks av artister på sitt program. Det spriker i omtrent alle retninger, under mottoet noe til absolutt alle. Siste festivaldag (eneste jeg besøkte) var typisk i så måte, med et program der de svenske puddelrockerne i Europe og amerikanske Chris Medina sto for en skrekkelig fæl oppvarming til 66 år gamle John Fogerty.

Pluss i margen skal imidlertid de norske metalveteranene Enslaved ha for en konsert som i denne settingen føltes enormt forfriskende, selv om jeg ikke akkurat er noen blodfan av verken bandet eller stilarten de representerer.

Creedence Clearwater Revival – grunnleggerne av sjangeren swamp rock - har etter sin storhetstid 40 år tilbake slitt med et harry-stempel blant hipsterne her hjemme. Det har selvsagt noe med at bandet (også) var lydsporet til bygdefest, baksetet og lunkne øl for de som vokste opp i glisne strøk noen tiår tilbake. Det har kanskje også noe med den hærskare av trubadurer og danseband som, med noen hederlige unntak, mer eller mindre har radbrekket John Fogertys låter i en mannsalder.

Uansett, Creedence sto bak en gullforgylt rekke av hits og hele sju studioalbum mellom 68 og 72. De beste av disse, Green River, Willy And The Poor Boys og Cosmo’s Factory, står som påler i rockhistorien og befester California-bandets posisjon som et av de viktigste fra perioden rundt Woodstock. Og at dette materialet ennå holder i massevis, beviste en særdeles opplagt John Fogerty foran 13000 tilskuere i Tromsø sist helg. Det var nemlig Creedence-katalogen som sto i sentrum på Døgnvill, selv om vi fikk noen drypp fra solokarrieren og en coverlåt i form av Pretty Woman.

John Fogerty var låtskriveren i Creedence Clearwater Revival og sto bak alle hitene til bandet. At han ble lurt trill rundt og mistet alle rettigheter (og inntekter) har nok vært en bitter pille å svelge, men det merket vi ikke noe til da en smilende legende åpnet konserten med - selvsagt - Hey Tonight. Ikledd flanellskjorte og med en Gibson Les Paul hengende over skulderen (byttet gitarer hele veien), sto Fogerty fram med autoritet og en stemme som fremdeles er blant rocken mest distinkte. I ryggen hadde han et oppegående band som gjorde jobben de skulle, og vel så det.

Med en hitparade uten ende var dette rene Julekvelden for den mest dedikerte fansen. For oss andre var det en manifestasjon av den tidløse kvaliteten John Fogerty og Creedence representerer. Uten jålete fiksfakseri lot Fogerty arbeiderklasserocken snakke på jordnært vis. Lysshowet overlot han til nordlyset som flagret over himmelen under konserten og skapte mer gnistrende magi en hvilken som helst lysrigg ville vært i nærheten av lage.

Green River, Bad Moon Rising, Down On The Corner, Fortunate Son og Proud Mary var noen av mange høydepunkter på en konsert der John Fogerty beviste at han hører hjemme blant det knippe av veteraner fra 60-tallet som fremdeles forvalter egen musikalsk arv med æren i behold.

I galleriet, som du finner ved å klikke på et vilkårlig bilde, er det bilder fra alle tre dagene på Døgnvill og konserter med blant annet Robyn, Kaizers Orchestra, F.A.C.E. og Kelis. Fotografer er Helga Wigdel og Marita Hansen (John Fogerty og Enslaved).


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day