Intervju: Bygdin

groove har snakket med guttene i Bygdin, som nettopp platedebuterte for andre gang på rad, om produktivitet, bunader og hvordan Ådne Meisfjord lukter.

Helt fra før Bygdin hadde spilt en eneste konsert var det klart at dette var et band som var klar til å tenke litt nytt. Ikke bare med tanke på måten musikken skapes, men også hvordan den når et publikum. Det er andre gangen på rad at duoen er med på en platedebut, og det har foregått ganske i det stille denne gangen. Var det intensjonen?
- Nei, det har kanskje vært litt i siste liten da, men det er ingen stor lansering. Vi gjør mye selv, og liker best å gjøre det på den måten her. Vi ville ikke involvere managementet fra 120 Days, og bare styre skuta selv så mye vi kan. Vi har nok lært en del fra dagene der også.

Men selv om de gjør det meste selv denne gangen, så mangler det ikke på overskudd til å fokusere på musikken.
- Nei, vi lever jo av musikken. Man må ofre en del ting, men vi føler oss svært priviligerte som får lov til å gjøre dette. Også med 120 Days, man får jo reist hit og dit. Så selv om vi ikke har tjent et tonn med penger så har vi i alle fall fått opplevd mye. Og det er vi ikke ferdige med, vi vil ha mer. Vi er glade i å være på reisefot. Noe som er litt av grunnen til at vi startet Bygdin. Reise og musikk.

- Vi satser på å jobbe mest ut av landet også, det er vel egentlig det som er viktigst for oss. Men man får alltid noe på kjøpet her til lands da.

Musikk på tilfeldighetenes prinsipper

Bygdins sunne holdning til dagens platebransje blir lagt merke til, men hva slags forhold har de til musikken og måten den distribueres på.
- Vi gir ut etter som vi gjør ting ferdig, det er ingen vits i å være redde for å gi ut noe. Det kan gjerne innebære flere album og masse andre ting i løpet av ett år. Men det er jo omtrent ikke lov. Kan ikke gi ut to album i løpet av et år, nei nei, fy fy. Det finnes vel ingen god grunn for dette, men det gjør man altså bare ikke. Men det bryr vi oss ikke noe om.

Tydeligvis ikke, for selv om debuten ble sluppet tidligere denne uken, så er album nummer to allerede planlagt og kan ventes om ikke lenge:
- Vi skal slippe ny skive i september, og den vil det nok bli litt mer aktivitet rundt. Og den kommer til å bli en del mer uptempo og bredere enn den første. Litt mer poppete kanskje. Den første er jo ganske så mørk og seig og tung.

Og det kan kjapt bli resultater man ikke kan forutse når duoen jobber på den måten de gjør, noe som er ganske langt unna den tradisjonelle måten å lage musikk på:
- Med Bygdin så liker vi å ha tilfeldigheter som utgangspunkt. Vi lager noen spor hver og herjer litt og så setter vi det sammen, spiller det oppå hverandre. Noen ganger er det fett, andre ganger ikke, men det blir alltid noe som funker. Og det er en morsom måte å jobbe på når man ikke hører hva den andre jobber med. Resultatet blir jo litt spesielt fordi man ikke tenker igjennom hva man gjør. Resultater som nok ikke hadde kommet om man hadde prøvd.

- Noen ganger gjør vi noe vi kaller fem raske. Vi lager fem spor hver kjapt, uten å høre på de selv til og med. Det blir kanskje bare to av etter hvert 20 spor som fungerer, men da har man i alle fall noe å bygge på.

Å spille konserter byr også på noen helt nye opplevelser for de etter hvert så rutinerte musikerne:
- Vi har nok blitt bedre og bedre, men det er uvant for oss å stå med et par laptoper. Man føler seg litt naken når man ikke har et konkret instrument å spille på. Men man må jo fortsatt gjøre noe hele tiden da, selv om det betyr å trekke seg litt tilbake og nyte at ting flyter, folk danser – og danse litt selv.

Et lite stykke Norge?

Nasjonalromantiske temaer er gjennomført i både bandnavn og låttitler, hva er grunnen til dette?
- Vi kjører en greie der med nasjonalromantikk, absolutt, men vil ikke presse oss selv opp i et hjørne heller. Det blir mye av det, ja, men ikke bare. Vi liker å se på det som et reisekart, vi har ikke vært på alle stedene vi har oppkalt låter etter, men vi har lyst og kommer til å reise dit en gang.

- Vi har også lurt på om vi burde skaffe oss et image av noe slag, og da har det jo selvfølgelig vært snakk om bunad. Og vi kjører vel en ganske stram linje når det gjelder nasjonalromantiske temaer, men det største problemet med å spille i bunad blir vel kanskje at det kan bli i varmeste laget.

Og vrient å få vasket kanskje?
- Jeg vet ikke om du har luktet på turnékostymer noen gang jeg, men vasking skjer vel nesten ikke i det hele tatt. Ta Ådne (Meisfjord, vokalist/gitarist i 120 Days, red. anm.) for eksempel, som brukte en kjole i starten av 120 Days, og den skulle ligge i en pose som skulle være knytt igjen, men som ikke alltid var det. Den luktet ikke blomster for å si det sånn. Den gikk vel kanskje et år uten å bli vasket. Nå har det jo nesten blitt en litt nostalgisk lukt da. Det er lenge siden den forsvant, men lukta henger igjen fortsatt.

Men tilbake til de nasjonalromantiske temaene i Bygdins musikk. Det er noe som er gjennomgående nesten hele veien, men coveret og en nummerert albumtittel viker?
- Ja navnet på skivene blir nok bare én og to og tre og fire og fem og så videre. Vi tar det så langt vi kan telle. Sånn er det jo også lett for folk som hopper på lasset sent å vite at det finnes ting litt lengre bak i katalogen også.

Bygdin #2 og remiksing

Men mens man gleder seg over debuten, så kan man samtidig begynne å se frem til oppfølgeren, som nok da altså ikke helt usannsynlig får tittelen Bygdin #2.
- Det blir kanskje noe mer vokal på det neste albumet. Det er ikke akkurat gladlåter, men det blir nok litt mer munter stemning. Det er fortsatt repetetivt, men vi retter oss mer mot dansegulvet på en måte. Vi elsker å se folk danse til musikken vår.

Hva byr så nærmeste fremtid på for Bygdin ellers?
- Vi kommer til å begynne å gjøre litt mer remiksing. Vi starter nå straks med en låt av The Phenomenal Handclap Band, og gleder oss veldig til det. Remiksing er ikke noe vi har gjort mye, men et par har det blitt. Da vi remikset Mari Boine hadde vi kun et vokalspor og en lapp hvor det sto hvilket tempo låten gikk i. Orginalen hadde vi aldri hørt, og det var egentlig et veldig godt utgangspunkt. Det ble dronete, mørkt og suggererende. Den siste remiksen vi gjorde var av Maribel, og her ble mye av orginallåten beholdt. Vi tok vekk trommer og la på beat, la på noen synther og kjørte det aller meste av det som var igjen av låten gjennom vrengbokser. Den kommer på Oslo Grammofon som 7" i løpet av sommeren.

Bygdin er klare for både Slottsfjell-, Øya- og Ultimafestivalene, mer detaljert informasjon finner man på Bygdins MySpace.

Bilder: Håvard Krogedal





comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Devendra Banhart - Niño Rojo

(XL)

Let that hair hang down, let your hair grow down. Del to av Devendras Georgia-innspillinger.

Flere:

Little Axe - Hard Grind
Paganus - Kalla