Konsert: Earth Died Screaming

En hyllest til det aldrende ikonet Tom Waits står for konserthøstens foreløpige høydepunkt i Bø i Telemark.

Relaterte sider:

Tom Waits

Beskjeden om at Bø Jazzklubbs høstprogram inneholdt en hyllestkonsert til Tom Waits er den typen beskjed som får det til å rykke i bekymringsnerven til undertegnede. Hylle Tom Waits? Kan nå dette gå bra? Men jo da. På fredag fikk Bø besøk av Earth Died Screaming fra Trondheim, og sammen leverte denne gjengen en nydelig hyllest til det aldrende ikonet. Vokalistene Marita Røstad og Stian Leknes hadde med seg venner fra Trondheims musikkmiljø, og de syv musikerne på scenen gjorde ikke skamme på Tom Waits.

Stian Leknes har stemme som en innrøyka elektriker fra Notodden, og sammen med Marita Røstad utgjør han basisen i bandet. De to vokalistene utfyller hverandre særdeles godt, og Røstad viser tidlig i konserten at hun kan mer enn å synge forsiktige og sarte ballader. Allerede på konsertens andre låt, Clap Hands, kommer hennes allsidighet som vokalist fram, og det er ingen tvil om at vi har med en skolert jazzvokalist å gjøre. Både Leknes og Røstad synger like imponerende hele konserten igjennom, uansett om de framfører ballader som Rubys Arms, eller den tunge og misantropiske Misery Is the River of the World. Jeg vil driste meg til å tro at alle antagelser publikum måtte ha om Marita Røstad som kun en neddempet og forsiktig jazzsanger ble avkreftet da hun brølte If there's one thing you can say about mankind – there's nothing kind about man.

Earth Died Screaming består, foruten Leknes og Røstad, av trompet, kontrabass, el.gitar og intet mindre enn tre menn på et ganske så allsidig utvalg skramleperk. Tenk oljefat, djembe og kubjelle, og du er i nærheten av hvordan det høres ut når Earth Died Screaming formidler Tom Waits’ grumsete grøfteblues. Bandet spilte to sett, og i løpet av kvelden framførte de alt fra fra Grapefruit Moon (hentet fra debutplata Closing Time som kom i 1973) til Little Drop of Poison fra Bawlers (2006).

Repertoaret for kvelden var forholdsvis allsidig, og selv om det var stor variasjon i låtmaterialet tolker de alle spekter av Tom Waits’ musikk like bra. Kombinasjonen av diverse skramleperk, Kurt Sprengers særegne gitarlyd, og Stian Leknes’ whiskydryppende og bekmørke vokal gjør at musikerne greier å gjenskape magien til originalen, samtidig som den kvinnelige vokalen gjør Earth Died Screamings tolkning til noe unikt.

Uansett om Røstad og Leknes synger unisont, som på The Part You Throw Away, eller om Røstad sparker fra seg på dommedagsgospellåta Come On Up to the House, er den kvinnelige vokalen med på å gjøre denne hyllesten til en særpreget opplevelse. Når bandet i tillegg er av den kreative og lekne sorten (Kurt Sprenger benyttet eksempelvis anledningen til å synge mikket opp av elgitaren sin på Innocent When You Dream, noe som skapte stor begeistring blant publikum), kan man ikke annet enn å smile.

Det eneste jeg har å utsette på fredagens konsert er i grunnen varigheten. To sett ble litt for langt, og konserten hadde kanskje vært enda litt bedre dersom Earth Died Screaming hadde samlet høydepunktene fra de to settene i ett.

En verdig hilsen til Tom Waits var det likefullt. Kanskje er det litt rart at et coverband står for høstens foreløpige konserthøydepunkt i Bø, men slik er det altså.

Foto: Marita Røstad, presse.


comments powered by Disqus

 



Artikler, nyheter


Torgeir Waldemar: Natta, tankane og morgondagen

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast...

Hardingfelepsykedelia
The Low Frequency In Stereo + Nils Økland = Hardingfelepsykedelia.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Synes vel ikke det var så...
26.11.14 - 10:37

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Torgeir Waldemar - Torgeir Waldemar

(Vestkyst)

Den brenn min santen denne plata, den brenn seg fast.

Tidligere:

Ought - More Than Any Other Day