Ekstranummer #39: Platesamlerens angst - en røff guide, del II

I denne delen skal det handle om noen særdeles alvorlige trusler mot enhver platesamling. Kun personer med sterke nerver bør lese videre.

Hvis innholdet i denne artikkelen hadde vært en film, ville den blitt forbudt av Statens filmtilsyn. Først ut er en kategori innen trusler mot sensitive samleobjekter av groveste kaliber. Det er platesamlingas ekvivalent til global termonukleær utryddelse, svartedauen, spanskesyken og invasjon fra rommet på én gang. Nemlig...

Barn
Høyeste alarmberedskap. Disse dårlig utvokste, ukoordinerte, behovsstyrte vesenene er enhver platesamlings absolutte fiender. De elsker å hive skiver veggimellom, gnage på og rive i filler skjøre singleomslag, gulpe og kaste opp på objektene i skrytehylla og hoppe opp og ned i selve kassene med go'biter. Hvis platesamlinga er ditt eget, lille Roma, er ungene Vandaler, Germanere og Gotere. Lås døra til samlerrommet, barbarene står ved porten!

Barn kan rive i filler, sikle på, tråkke ned og herpe opp hva som helst. De gjør ingen forskjell på sitt nye mangetusenkroners splunk nye leketøy og pappas singlesamling. Alt moses og knørves i flint, rives og knuses og tygges og etterlates i tusen fillebiter. De små djevlene er troende til alt - også kan du ikke straffe dem etterpå. Legger du en hånd på benglene, kommer barnevernet, politiet, svigermor og hele inkvisisjonen av psykologer, barneombud og spesialpedagoger. Du ender opp som en barnemishandlende, potensielt pedofil paria uten framtid og bare en belastende fortid å vise til. Hva kan du gjøre?

En preventiv løsning er å satse på et sunt kosthold blant barna. Sukker og fett gjør englebassene til deliriske, destruktive attack-gnomer som fyker veggimellom og ødelegger alt på sin vei. Prøv selv å bøtte i en seksåring en liter sukker og koffeinholdig coca cola og avslutt med en pose seigmenn. Transformasjonen ligner den som skjer når den spjælete Bruce Banner blir muskelberget Hulken. Ungen blir ikke bare fullstendig rabiat, den antar samme grønnfarge som Hulken også.

Nei, svaret er fiber, grønnsaker, frukt og lavkaloriprodukter av alle slag. Disse holder ungene i balanse og ro, og innimellom er de mottagelig for litt sunn fornuft og grensesetting. Det går faktisk an å forklare at "du skal ikke røre pappas plater. Da blir pappa sint, og fæle ting vil skje med deg. Da kommer det en ond slimhinne opp av doen og eter deg levende." En rolig og avbalansert unge vil ta alvoret i denne advarselen innover seg og ligge unna.

Bikkjer, katter og villagris
Her er et scenario: Du er nyskilt, har bodd et par uker på hybel, og er på vei innom eks-kona for å hente platene dine. Vel inne av døra oppdager du det: Dobermannbikkja til konas nye type, en ekkel muskelbunt med barbert skalle og tattiser over hele kroppen, har gnagd alle LP-ryggene til en eneste opprafset grøt av papp. Slikt kan inntreffe! Hunder klorer, gnager, pisser og graver over alt. En strikt oppdragelse er i seg selv ingen sikkerhet. Man må rett og slett holde beistet fysisk adskilt fra samlinga. På et ekte samlerrom har ingen firbeinte venner adgang. Dette er en grunnsetning, et aksiom innen platesamling.

Katter er kule dyr, uavhengige og selvstendige der bikkjer er ubehjelpelige og skuddredde. Men katteskinnet bedrar. Den godeste Mons kunne finne på å sette tissestrålen opp etter Beatles-hylla, og det finnes knapt verre svineri enn kattepiss å få utover de dyrbare trofèene. Lukta er umulig å bli kvitt, og henger i platene i årevis. Prøv å selg slike plater på messe eller til bruktbutikk. Uttrykket "pisseplate" bør fortrinnsvis referere til dens musikalske innhold, ikke til objektets odør. Steng døra for katten, den kan svike deg selv om du ikke tror det. Dessuten: De kvesser klør, røyter (som hunder) og gulper opp ekle hårballer fylt av stinkende slim som kleber til platene.

Villagris er et nytt og trendy innslag i den norske husdyrfauna. Disse grå og svarte gryntende tjukkasene tilhører som regel arten hengebuksvin, og er noe en viss type urbane, "sofistikerte" mennesker ynder å svinse rundt i gatene med. Disse dyra er visstnok svært renslige og huslige av seg, men aner vi ikke en fare? Grisen er jo en mester i å grave. Ville griser livnærer seg av røtter og knoller som skjuler seg i bakken. En viss trøffelgris er jo mester i å snuse opp og blottlegge disse sjeldne og kostbare soppene som rike kulinarister betaler sinnsvake summer for å putte i seg. Hva om grisen er hjemme alene og graver og bryter seg ned gjennom gulvplankene og entrer platerommet hvor den tygger seg gjennom go'biter for titusenvis av kroner? Rett på slakteriet!

Gnagere og høner
Mange synes marsvin, hvite mus, røyskatt, ilder og mink er "oh, so cuuuute" å ha som husdyr. En fellesbetegnelse for disse pelskledde krabatene er at de hører til gnagerne. Navnet er avledet av måten de kommer til føda på: De gnager. Ja, de gnager på alt mulig: Bordbein, sko, vesker, aviser, potteplanter, tepper, og mint condition førstepressinger av engelske 60-talls psykedeliaplater. Ingenting er hellig for disse darwinistiske djevlene som egentlig hører til ute i skog og mark, og ikke blant skjøre samleobjekter i møblerte hjem. Stol ikke på at samlinga står i et eget rom og at døra er stengt. Mus finner alltid en inngang, og de elsker å lage reir, utformet som klumper av oppstrimlet, fintygget papir. Så hvis du lurer på hvor husmusa di har gjort av seg, kan du banne på at hun har laget barneværelse av din mint-rekke av tidlige Manfred Mann-singler.

Mink og ilder er enda verre. De gnager frenetisk, blir aldri lei. De er som å ha bever i stua. Sett dyra fri og spar deg mange bekymringer. Driter overalt gjør de også.

Høner hakker og skiter og gjør mye skade innendørs. Allikevel velger mange å ha et slikt fjærkre spankulerende rundt på parketten. Får de øye på plater i hylla, hakker de løs til øynene nesten triller ut av huet på dem.

Andre husfugler kan også gjøre skade: Undulater etterlater seg avføring i form av en tynn, gråhvit suppe som herder ved tørking og trenger inn i omslagspapp. Papegøyer biter, gnager og hakker. Tamme skjærer bæsjer og hakker. Hobbyduer skiter overalt. Kakadooer har digre, skumle nebb som kan gjennombore selv tykk 180 grams vinyl. Ender og gjess... ja, leseren kan selv tenke seg.

Når det gjelder mus kan disse selvsagt komme til fra utsida fra huset eller leiligheten. Dette skjer som regel om høsten når det blir kaldt, og musene søker innomhus på jakt etter mat og varme. Tenk å sette de ivrige musetennene i Terje Rypdals Bleak House eller ta en saftig jafs av Jan Garbareks Til Vigdis...

Insekter
Det er vanskelig å isolere seg helt fra disse skapningene som finnes i utallige størrelser og former. Noen av dem, som bokorm, spiser limet i eldre bøker, og borer seg gjennom permer og rygger. Slike beist kan også ta en jafs av platesamlinga di hvis du ikke finner den rette menyen av skinninnbundne Ibsen-førsteutgaver i stua. Det finnes andre ormer og små insekter som gnager i papp og papir, så følg med! Skulle slikt utøy observeres mellom rekkene av sjeldne sekstitalls-singler er det bare å pepre dem med insektkverk og gass. Take no prisoners! Gå på dem med extreme prejudice! They set you up, you pick them down! Search and destroy! Gung ho! Banzai!

Spyfluer som surrer rundt gjør i og for seg ingen skade, men de bæsjer. Avføringa tørker inn til steinharde svarte flekker som er cirka 1 mm i diameter. Det er ikke noe tøft å ha en 10-12 slike flue-feces på omslaget til She Loves You-singelen som kostet 17 000 på eBay.

Platesamlere som har fartet mye på loppemarkeder og i bruktsjapper, har ikke unngått å kjøpe LPer med døde insekter i coveret. Dette er forvillede skapninger som har krøpet inn i plateomslag og covere fordi platekassene har stått lastet i uthus, gistne lagerbygg og lignende ugunstige lokaliteter. Særlig saksedyr opptrer med jevn hyppighet inne i LP-covere, døde, tørre og sprukne. Det går som regel bra, men insekter som er blitt knust mellom skivene kan ha griset skikkelig til. Undertegnede har selv sett en førstepressing av Pink Floyds Atom Heart Mother, nydelig mint i cover og plate, men med en knust, feit larve som var gnidd utover bakcoveret. Pappen var misfarget og tildels vablete. En annen plate hadde hele fem døde edderkopper flattrykt og sammenklistret med coveret. Men toppen er allikevel den døde, råtne og stinkende skogsneglen (!) som lå inne i (!) omslaget til Livet På Finnskogen med Freddy Kristoffersen.

Andre skumlinger er midd, lus, edderkopper (mye spinn og rester av fortærte insekter), do-dyr, teppegnagere, og larver. Ta forhåndsregler! Hvis vinduet åpnes for lufting anbefales å snekre en treramme med finmasket netting som holder krabatene ute. Støvsug hyppig, også bak hyllene. Og da har vi ikke nevnt kakerlakker. Lykke til.

Snus og nys
Snus er "in" og er den nye røyken. Unge urbanister med sixpence og fippskjegg legger innpå en pris på vei fra hovedfagsseminaret i sammenlignende kulturforskning til den folkelige fotballpuben hvor andre øl- og snus-proletarer med cand.mag og bachelor-grad heier på Vål'renga. Mange av disse gutta er også platesamlere. Det handler om rock, selvsagt, og det må være på "vinnyl".

Men mange tøffinger med snuskul på overleppa har ikke alltid kontroll. Snusen må være "bakt", ferdige snusposer er for pingler og ligner mest på menstruasjonsinnlegg for marsvin (for øvrig en av de mest iherdige gnagerne - se over). Det er "guttas kveld" i leiligheten, øllet flyter, plater spilles. En sjelden, mint og tidlig Turboneger-single kjøpt for xxxx kroner på Qxl sendes rundt til allmenn beundring. Alle kara har lagt innpå feite, bakte priser med General (utt: Genneral) snus. Men, gruppas "weekend-rocker", snille Thomas, med kinnskjegg, høggerlue, halvferdig lærerskole, fast følge og boliglån, er ikke helt vant til å snuse. Han vil jo "jåyne inn", så han legger inn en feit bikkjebæsj. Det klør, nesa kiler, og atch-jooo!! Hele Turboneger-singelen er nedspylt i en grøt av spytt, snus, pils, gørr, snørr og slim. Adios, mint condition.

Amatørskap
I denne kategorien kan ingen andre enn samleren sjøl ta skylda for katastrofene som inntrer. Ting kan gjøres i den beste mening og allikevel føre galt hen. Det er ikke lurt å aldri lufte ut platerommet, husk kondens kan forebygges ved gjennomstrømming av temperert og tørr luft. Ikke less for mye inn i dårlige hyller. En kollaps kan påføre platene store skader, ikke minst støtte hjørner og knekte coverhjørner. De fleste samlere vet å unngå opplagte fallgruber. Ingen seriøs 78-platesamler løfter en stabel 10''-skiver lastet oppå en enkel 12'' i bunn av bunken. Det er dømt til å ende med at tolvern i bunn brekker og resten av stabelen knuses til shellack-brødsoll.

Rent amatørskap er f.eks farer som oppstår ved midlertidig lagring i forbindelse med flytting. Utallige er farene som oppstår når platekassene skal flyttes: Uvøren håndtering fra flyttefolkas side, ting som forsvinner, tyveri fra flyttelasset, gufne forhold på lagerhotellet. Og: LPer skal ikke lagres i stabel. De skal pakkes og fraktes i vertikale kolli og emballeres deretter.

La det heller ikke være trangere i hyllene enn at det går an å ta platene ut og inn. Dette lager lett småbretter i ryggene når de tynne pappcoverne blir presset inn i systemet bakfra. Farlig, farlig. Støv, lort og hybelkaniner er ikke farlig, men store opphopninger av støvkaker og gulvgrums rundt platene tyder på sløvhet og lav aktpågivenhet hos samleren. Husk hva din mor lærte deg!

Til slutt: Hvis samleren bestemmer seg for å selge unna noen godbiter på platemesse eller lignende arrangementer er risikoen stor for at skader blir påført platene før de er solgt. Mange tilfeldige forbipasserende på messer og antikktorg har ikke peiling på hvordan man behandler plater. De tar i sjeldenhetene med grove hender, river og styrer, puster og peser, stapper dem diagonalt tilbake i kassa så hjørnene får bretter og støtmerker. Folk er noen tullinger. Sats på Qxl og eBay. Trust no one.

Sov trygt
Hvis du sover på samme rom som samlinga, så ha for guds skyld platene oppbevart i hyller som ikke bryter sammen og ender i huet på deg. Et par tonn LP rett i kroppen mens du sover vil forårsake brudd, knust hode, frakturerte indre organer, indre blødninger og ganske sikkert død i løpet av minutter. Det var jo ikke dette som var meningen med å samle. Og husk: Du kan ikke ta med deg dit du drar. Det finnes ingen "item heaven" hvor livet er en evigvarende platemesse hvor alle skivene er gradvis. Det finnes bare gravens kalde mørke, meitemark, rotter, mus og kirkegårdsarbeiderens kalkoppløsning. Vit dette: Vinteren 2008 døde en japaner på denne måte. Han samlet riktignok på japanske tegneserier, manga, men ble funnet knust og drept under 2-3 tonn av favorittlektyren sin. Drept momentant. Tenk hyllesikkerhet og sov godt. Drøm om det neste kuppet!



comments powered by Disqus

 



Little Mascara
2009-03-23F****** Ferret

Ilder er ikke gnager, derimot en gnagerutdrydder!! Gnager ikke, men liker å kaste, sparke og skyve CDer/DVDer utover stuegulvet.. Ellers er Simpel kul og sover ekstra godt når vi spiller god, gammeldags rock..

Artikler, nyheter


Hex-Trem? Nostalgie de la Boue

Geir Levi Nilsen har lest boken XTRM - Krig I Oslos Gater av Jan Kallevik.

Podium

Hovedsiden / Siste:

Til Vigdis av Jan Garbarek
06.04.14 - 17:56

Indie band i Oslo søker trom...
23.03.14 - 15:52

Bassist sökes till osloband
17.03.14 - 22:40

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo