Intervju: The Megaphonic Thrift

groove har pratet med det som sannsynligvis er norges beste liveband akkurat nå The Megaphonic Thrift.

Pressebilder: Sigurd Fandango

- The Megaphonic Thrift er et utløp for lyder og energier vi alle sitter inne med. Hvor vi henter disse inspirasjonene fra er ganske individuelt, med noen fellestrekk som for eksempel Sonic Youth og Velvet Underground. Ellers finner vi inspirasjon fra beatlyrikk, fargespill og fra begge sider av baren.

Etter å ha levert to hårreisende flotte konserter under by:Larm, syntes groove det var på tide å ta en prat med hjernene bak musikken. Sammen med trommis Fredrik Vogsborg, gitarist Njål Clementsen og Linn Frøkedal på bass vokal utgjør Richard Myklebust det musikalse spleiselaget The Megaphonic Thrift.

- Med tanke på bandets levetid, har vi oppnådd utrolig mye – av både oppturer og nedturer. Omtale i Pitchfork, festivalspilling, bylarm og gode tilbakemeldinger helt fra første start er vel blant fanene, men brannen i Skuteviken var en ufin opplevelse.

Det er ikke hvilke som helst krefter som er i sving. Gruppen har tråder til flere av de mest spennende band på den norske musikkscenen. Folk fra band som Stereo21, Casiokids, Syme og The Low Frequency in Stereo er alle involvert i hva som må være en av de mest spennende debutene vi kan vente i 2009?

- I første omgang kommer det et par eksklusive utgivelser på vinyl, før plata etter planen gis ut tidlig 2010. Plateinnspillingen er i gang i Duper Studio, men vi forhaster oss ikke - det viktigste er at resultatet blir gull.

Den aller første utgivelsen 7-eren Acid Blues/Mad Mary, har som nevnt allerede vakt oppmerksomhet i internasjonal presse, og distribueres av ingen ringere enn Rough Trade Records. Hva er egentlig hemmeligheten bak suksessen?

- Den gode melodien som møter en uortodoks tilnærming til instrumenter og lydlandskap. Vi spiller det vi sitter inne med på en kompromissløs måte i stede for å tilfredstille den gemene hop. Allikevel ønsker vi å spre musikken vår så godt det går rundt jorden, og når den kommer og biter oss i halen har vi forhåpentligvis også klart det her i Norge.

Vestlandsbølgen

Med deltakelse fra flere spennende vestlandsband til koallisjonen er det blitt svært populært i dagspressen å påpeke geografiske tilhørigheter og merkelapper som bergensbølge- hva synes gruppen om slike benevnelser?

- Det å være en del av en ”bølge” er ikke så viktig i seg selv, men det er jo ingen tvil om at det kommer mye bra musikk ut av Bergen, og det kreative miljøet her er selvsagt inspirerende. Gode venner i et musikkmiljø er de beste støttespillerne en kan ha.

Gruppen har sagt at de har ambisjoner om å spille mye fremover, og har alt lagt bak seg en rekke av konserter. Men hvor er drømmebookingen de kan oppleve i 2009?

- Vi har alt oppnådd et av de største målene for festivalsommeren, uten å kunne nevne noe mer om det enda. Ellers er Øya-festivalen her i Norge nær drømmebookinga for 2009, og vi ønsker dessuten å spille rundt på flest mulig små, skitne klubber i både Europa og USA. Det å spille live er det beste vi gjør som band, og det er først og fremst livejobbene som leder til nye muligheter.

Statoil/Hydro stipendet har vært et kontroversielt tema siden starten, og et band som ikke ligger så altfor langt unna musikalsk; Serena Maneesh har vært nominert. Om The Megaphonic Thrift ble nominert, hvilke utfordringer/fordeler kunne det hatt for deres musikalske fremtid?

-Vi skjønner begge sidene av argumentasjonsrekken når det kommer til denne saken. Nei, Statoil/hydro er ikke verdens mest miljøvennlige konsern, men samtidig vet vi at Norge er tufta på oljepenger – og at all kulturstøtte i landet er et resultat av oljepenger uansett hvordan man vrir og vender på det. Så man må jo bare åpne armene? Det som er ankepunktet her, som Ungdomskulen så fint sa det i 2008, vi vil ikke bli nekta å si hva som helst om hvem som helst bare fordi vi får nesten en million kroner.

- Samtidig hadde Statoil/hydro-stipendet uten tvil gitt oss muligheten til å gjøre akkurat det vi ønsker å gjøre. Det ville kjøpt oss tid og muligheter – vi ville slippe å konstant gå rundt å tenke på hvordan vi skulle kunne være på turné og samtidig kunne betale husleien.

Norsk undergrunnsmusikk fremstår som mer spennende enn på lenge, med en rekke av gode band som prøver å slå i gjennom. Hvilke band bør våre lesere følge ekstra nøye om dagen?

- Folk bør merke seg navn som Hypertext, Kathinka, Catastrophes, Simon Says No! og Syntaks TerrOrkester. Alle disse har utrolig mye kule ting på gang.

Oslo har nylig etablert Øvingshotellet; et sted hvor artister kan leie seg inn på egendefinert tid for å øve. I Bergen brant øvingslokalet Skuteviken ned for ikke lang tid tilbake. Hvilke meninger har gruppen om et lignende kulturpolitisk grep også på vestlandet?

- Det er mangel på øvingslokaler generelt i Norge. Alt hjelper.

The Megaphonic Thrift legger ut på en liten norgesturné i april med konserter i Haugesund, Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Umek - Neuro

(Tehnika)

Grovkalibret technoskyts fra Slovenia - østblokken slår tilbake.

Flere:

Helge Lien Trio - Live
Equicez - State Of Emergency - Generation Equiz