Intervju: The Beautiful People

Stöy Kvalvik om Kristiansund og zombies på t-banen.

The Beautiful People har i løpet av ett år gått fra å være lovende Zoom-turnerende band og Urørt-favoritt til å være det hotteste bandet på by:Larm og nå klare for sommerens Reading-festival i England. Så det er altså mulig - også for vanlige Urørt-band å slå seg opp og fram. Nå er nok ikke guttene fra Kristiansand helt vanlige. Vi tok en prat med Stöy Kvalvik for å få høre om de videre planer.

- Grattis med flott EP, bylarmkonsert og påfølgende booking til Reading. Ting skjer virkelig for pene fyrer for tiden. Blir det full satsing på livefronten i 2005 eller blir det tid til plate og?

Stöy: Takk, Det vil bli mye live dette året, med en pågående
norgesturnè nå, en finfin festivalsommer og mest sannsynlig en ny turnè litt senere på året. MEN, det blir plate også skal du se!

- Dere har tidligere forklart at den litt dystre stemningen i musikken deres er et resultat av den forferdelige hjembyen. Blir det annerledes nå som dere bor i Oslo?

Stöy: Vi vil nok alltid ha litt Kristiansund i musikken vår. Det ligger mye desperasjon og frustrasjon inne i oss etter tjue år i Kristiansund. Men musikken, og uttrykket, vil alltid forandre seg etterhvert som inntrykkene blir annerledes. Heldigvis! The Beautiful People er vi fire forskjellige personer som henter inspirasjonen individuelt, for eksempel egne tankerekker du gjør deg i hodet når du er på vei hjem fra øving en sen natt eller tidlig morgen og ser folket sitter som zombier på t-banen på vei til jobb , eller bare det å se et gråtrist Oslo. Men først og fremst blir vi nok inspirert av hverandre. Vi har ikke vært vant til å forholde oss til mange folk, store betongblokker og offentlig transport på skinner. Vi har vokst opp med skog og hav. Klart det påvirker oss!

- Hvordan lager dere låter? Melodier eller jam/groove?

Stöy: Låter kan bli til på så mange vis. Gitaren kan starte på en utpønsket melodilinje og så slenger vi andre oss på. Det samme kan være med bass og synth. Eller at det har blitt laget en trommerytme som vi bygger utifra. Låter blir ofte til ved et noen begynner å spille noe på øving som de andre
utfyller. Da spiller vi ofte på det i tre timer i strekk. Kanskje over mange øvinger. Det er ikke så mye prating på slike øvinger, kanskje ingenting. Låta får finne seg selv. Så blir det etterhvert komprimert ned til 3-8 minutter. Da blir låta sett på som magisk, lagt på is, eller forkastet.

- Hvilket av de to tidligere EPene er dere nå i ettertid mest fornøyd med?

Stöy: Vi er mest fornøyd med The Beautiful People EP fordi vi lærte, og vokste, mye ved å lage den første EPen. Vi fant oss selv mer på utgivelse nummer to og ikke minst brukte vi den tiden vi trengte på å få det så bra som mulig, noe som jo bør være en selvfølge. Men Sedated Times har låter som jeg er veldig glad i og den vil jo alltid stå der som vår første
utgivelse.

- Hva foretrekker dere: Live eller studio?

Stöy: Vi jobber med å være bevisste på at det er to forskjellige ting. Begge deler gir oss ganske mye tilbake.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light

(Peaceville)

Et album som er som et stort, deilig, blødende, åpent sår, en kjempediger, blank ny Mercedes og kjøttkakene til mor og mormor på en gang.

Flere:

Tanakh - Dieu Deuil
Sonny Simmons - The Traveller