#28: The Borg

I denne utgaven av Ekstranummer har Hovde skrevet en hyllestarikkel om entertaineren, gledessprederen og formidleren Benny Borg.

The Borg
eller
Panegyrica Borgiana
det er
Hyllest til Morgan Kanes Balladør
Den utmerkede trubadur
Benny Borg


Vår krønike starter 24. mars 2006. Forfatteren av disse setningene satt denne kvelden avslappet tilbakelent i go'stolen og gransket noen nyinnkjøpte Tuborg. Fjernsynsapparatet var skrudd på, men lyden var av, til fordel for Emerson, Lake & Palmer på stereoanlegget. En nyskjenket pils funklet i halvlitersglasset og jeg lå i startgropa for en øvelse i hverdagsnorsk masochisme: NRK's fredagsunderholdning, den såkalte "gullrekka". Dette er tre programmer som alltid vises i samme rekkefølge og til samme klokkeslett. Først Beat for Beat, et program hvor to kjendislag konkurrerer om å gjenkjenne og framføre popmusikk, alt under ledelse av en selvfornøyd glisende og krampejovial Ivar Dyrhaug. Derpå følger Nytt på Nytt (Beat for Beat, Nytt på Nytt - hvem kommer opp med disse geniale navnene?) hvor to kjendislag (!) konkurrerer om å kommentere og vitse om siste ukes nyhetsbilde. Til slutt vises Først og Sist (nok en dypsindig programtittel), ledet av The fresh prince of Vinderen, Fredrik Skavlan, hvor et kjendispanel snakker en blanding av dill og vås og pseudoalvorlig om temaer som den nye Plata, Botox, minerydning i Bosnia, selvutvikling, retromote, miljøvern, silikonpupper, you name it. Over dette roterende panel av utskiftelige kjendiser troner den kjerneløse løken Fredrik Skavlan, journalismens flanellskjortebærende papirtiger med klippekort til VIP-festene, inngangsbillett til kongehuset og hevd på skuespilleren med den sparsomste garderobe i norsk film, Maria Bonnevie.

Vel, fredag 24. mars ble et slags vendepunkt for denne svært sporadiske tv-seer. Dette var min første gullrekke, men det var neimen ikke mye som glimret i denne forfengelighetens parademarsj. Med ett stort unntak: I Beat for Beat åpenbarte en autentisk poplegende seg, en entertainer av første klasse, det uforlignelige svensknorske unikum Benny Borg. Han var programmets selvfølgelige midtpunkt fra start til slutt, ubesværet og uhøytidelig tilstede blant halvkjendiser og talenter med tja-status. Benny Borg funklet i dette ufortjenede selskapet, og plutselig så jeg noe, akkurat i det han reiser seg fra pianokrakken for å synge. Der står jo The Man in Black. Benny Borg anno 2006 er nærmest en Dead Ringer for Johnny Cash, omtrent slik denne så ut for 15-20 år siden, på den tida Cash lå litt i dødvannet og spilte inn countryrock-hybrider som den politiske Goin' by the Book (1991) eller Carter-Cash familieplata Water From the Wells of Home (1988). Borg er til og med stilig kledd i svart denne kvelden, beveger seg med en "brass and swagger" verdig John Wayne i Rio Bravo eller Clint Eastwood i The Outlaw Josey Wales. Han synger gestikulerer og lager tøffe fjes. Hvor cool går det an å bli? Tanken meldte seg foran fjernsynsapparatet, som nå hadde fått lyden opp: Står vi på terskelen til et nytt kapittel i Borgs karriere? Han har tidligere gjort suksess som Norges mest troverdige Elvis-imitator, kan vi nå vente oss en nordisk Cash-inkarnasjon, en innlevd tolker av countrykongens katalog? En oppfordring i den retning er i såfall fra dette hold sterk og oppriktig.

Enkelte artister holder det gående så lenge at de til slutt overskrider begrensningene ved det flyktige kjendislivet og blir en slags hjørnesteiner, levende legender eller "ikoner" som det på død og liv skal hete nå til dags (tenk Book-Jenssen, tenk Aud Schønemann), og det er vel først nå vi klarer å ta inn over oss hva vi kunne gått glipp av, men har vært så heldige å ha blant oss hele tida. For 35 år er mer enn en mannsalder. Ja, Borg har nå sunget og gjøglet seg inn i det kollektive minne til tre generasjoner nordmenn og noen millioner svenske beundrere. At han så lekende lett forserte landegrensen og språkbarrieren (joda!) viser også hvor forbrødret Norge og Sverige var på underholdningsfronten i etterkrigstida. I motsetning til dagens situasjon, der svensk tv-underholdning, film og popmusikk gjør seg sterkt gjeldende i Norge, mens oljenasjonens filmproduksjon spiller for tomme kinoer hos broderfolket og norsk populærmusikk er en hvit flekk på det mentale kartet for svensker flest. Underlig nok har svenskene tatt til seg nevnte Fredrik Skavlan-show og et knippe norske forfattere av borgerlige romaner, blant annet den pompøse Bondevik-logrer Jan Kjærstad. Akk söta bror, hva er det du driver med?

Fint da at vi kan se tilbake på en gullalder i svensk eksport av folkekjære og begavede artister hit til steinrøysa. Dette var virkelig ei gullrekke, og vi nevner her bare noen få representanter for en svensk kànon av udødelige entertainere som erobret norske hjerter og sinn i gullalderen 1950 til noen-og-åtti: Anna-Lena Löfgren (Lyckliga Gatan), Thore Skogman, Hasse & Tage, Cornelis Vreeswijk, Lill Lindfors, Martin Ljung, Harry Bradelius og... Benny Borg tilhører 70-åras mer integrerte norsk-svenske underholdning hvor også norske artister nøt svensk popularitet og underholdningsmarkedet på tvers av grensa hadde noen gyldne år. Av disse huskes vel WesenSteen og Dizzie Tunes best i dag, men av hele 70-tallets underholdningselite er det ikke mange tilbake som Benny Borg. Wesenlund, Heide-Steen, Inger Lise og Jahn Teigen "rör på seg", javisst, men Benny er fortsatt på høygir og langt fra noen eldre herre med mimring og tilbakeskuende kavalkadshow på plakaten.

Derfor er det helt topp at han stadig bekrefter at det fortsatt renner uforminsket saft gjennom hvertfall én av de gamle heltene. Borg er da også dét: En uforfalsket 70-talls helt, Norsktoppkonge og høyt elsket "svorsk" underholder i den gamle og tidløse skolen som dannet seg i fjernsynets barndom og er formet av dette dominerende mediets spesielle karakter.

Borg er skapt i lysskinnet fra fjernsynets øyeblikksdominerte høydepunktsestetikk og hitlistenes døgnfluepreg. Han mestret og behersket tidlig begge arenaer gjennom hardt arbeid, hurtig omstillingsevne, et sammensatt talent og ikke minst en urørlig avslappethet i tilnærmingen som gjorde ham naturlig for de nye massemediene. Han var antitesen til 60-tallets litt stive og høytidelige stil i fjernsynet, dresskledde gubber som samtalte dannet og opphøyet om kultur mens de surklet på snadda og himlet med øynene i diskusjoner om "popp-musikk". Borg slentret inn i studio med lett grep om mikrofonen, oppkneppet skjorte, sleng i buksene, kledelig langt hår, et vinnende vesen, et varmt smil og blikket dels rettet mot kameraet (og oss), dels mot Kirsti Sparboes lyst smilende ansikt. "Småting, småting, rusler på stranden..." Sjarme, varme, troverdighet og... hva er ordet... ynde. Rett og slett. Borg var, og er, den fødte anstendighet ikledd underholdningsshowets gevanter, en svigermorsdrøm å se til, en drømmer å lytte til. Sommershowene på Liseberg, allsangaftnene på Skansen, showene fra Store Studio på Marienlyst, vi har alle vært der, reisende via tv-ruta og nynnende til Kirsti og Benny: "Småting, småting..."

Tre tiår etter er Benny fortsatt stjerne, ringrev nok nå til å kunne campe opp og spøke med sitt etablerte image og peke vennlig nese til seg selv. Svært få artister kan gjennomføre denslags øvelser og komme styrket ut. Benny kan, tilsynelatende uanstrengt som alltid. Det viktigste er at Borg har sin integritet i behold tross i at han camper opp imaget. Kun 35-40 års respektabelt virke i bransjen og en unik stayerevne gjør dette mulig. Borg står på så og si sitt eget virkes sterke skuldre når han går den selvrefererende distansen fra 70-talls popidol til nyoppdaget helt for den yngre generasjon som best kjenner ham gjennom foreldrenes samling av Det Nye-anbefalte norske 70-talls LP-plater. Hans nyeste teater og revyopptredener er subtil kommenterende til egen legendestatus og stilet til både den godt voksne generasjonens ukompliserte kjærlighetsforhold til artisten Borg og til de ironiskolerte yngre årsklassers medieanalytiske og evig distanserte blikk. Borg kommuniserer denne doble fortellingen om seg selv på ekspertuelt vis og vinner begge målgrupper for seg. Som uttrykk for en modning av artistens begavelse er dette et skoleeksempel til etterfølgelse for yngre utøvere.

Benny Artie Borg ble han døpt (etter Artie Shaw??) i 1945, og spilte som ung mann på 60-tallet i diverse danseband, bl.a det populære Streaplers. Det ikke mindre populære Nilsmen førte Bennyboy til Norge på turné i 1968, noe som ble hans springbrett til solokarriere og stjernestatus i hans etterhvert andre fedreland. Katalysator for denne utviklingen ble for Borg som for så mange andre den utrettelige entrepenør i norsk pop, Arne Bendiksen. Mannen som ville ha en blå ballong var på dette tidspunkt i gang med forbredelsene til sin Svensktoppar-serie, et forsøk på å kontre den svenske popmusikkinvasjonen med svenske hits innspilt på norsk. Benny ble en av mange gjengangere på denne serien som etterhvert kom opp i nærmere to dusin LP-utgivelser (de første ble til og med lansert i Sverige). Gjennom disse populære platene opparbeidet Borg et trofast publikum som særlig satte pris på hans samarbeid med sanglerken fra det høye nord, Nordlandsnetters udødelige tolkerinne, Kirsti Sparboe. Kirsti og Benny var senere gift noen år og var i en periode 70-tallets Teigen og Skorgan, behørig omtalt i ukepressa og fulgt med ivrig dekning i dagspressas popspalter. Begge var ofte å høre i radio og opptrednene i norsk og svensk fjernsyn var regelmessige. Hvem har ikke en eller annen gang sluppet et vemodig sukk en høstlig septemberdag når de hørte Kirsti synge En sommer er over på Ønskekonserten? Parets brede gjennombrudd kom i form av duetten Småting som representerte Norge i Melodi Grand Prix i 1972, et høydepunkt både karriere- og følelsesmessig. Sangen står fortsatt som en av de fineste blant norske Grand Prix-låter, enkel og rørende, umiddelbar og forførende som all god pop. De gjensidige følelsene hos paret skinte gjennom datidas litt blasse svart/hvitt tv-bilder og publikum i de tusen hjem var bergtatt. Denne skribent husker godt den opprømte stemningen i tv-stua denne kvelden, der halve slekta satt benket for å følge Kirsti og Benny i Grand Prix.

Kjell Hallbings bestselgende westernromaner om den tøffe US Marshal Morgan Kane var tema for Borgs mest kjente sang og et klassisk øyeblikk i norsk pophistorie. Hallbing var selv med på å forfatte den korhugne prosaen over Kanes liv og levnet. Resultatet regjerte hitlistene og platebarometrene i årevis etterpå. Som diktning betraktet er låta nærmest for et miniepos i popmelodisk innpakning å regne, tøft og dramatisk framført på plate av en Benny Borg som finner akkurat den rette artikuleringen og betoningen av tekstens dramatiske innhold i sitt foredrag. Sangens kvaliteter og artistens framganger på materialets solide grunnlag var høyst fortjent, og låta genererte flere oppfølgere som var svakere utformet men likefullt solid popmateriale (Legenden om Metzgar, El Sordo). At Benny Borgs Beste utkom som hans første soloplate i 1973 var det endelige bevis for artistens solid fundamenterte folkelige popularitet. Citizen Borg var blant oss.

Som slagermaker for Kirsti og andre snekret han sammen lettfattelige og litt gammelmodige (skillingsviser og Frem fra glemselen var populære nostalgifenomener på 70-tallet) sanger om hjerte og smerte som ble utgitt på singler, Sparboes soloplater eller med Kirsti og Benny sammen (Kirsti & Benny, 1973). Den Store Dagen, en skamløst sentimental sang med oppriktig klangbunn i ensomhet og eldre mennesker forlatt av slekta, var Borg på sitt beste. Dette vågale balansenummeret mellom desperasjon og schmaltzs ble framført av flere og har vært på Norsktoppen i ulike artisters tapning. En Spennende Dag For Josefine var en lignende framgang for Inge Lise Rypdal, en signaturlåt for denne artisten ved siden av den Terje Mosnes-forfattede Fru Johnsen.

I 1976 var det slutt med Sparboe, og Borg framstod som soloartist før han etter kort tid ble medlem av Dizzie Tunes. Han ble nå entertainer, all-rounder og allstedsnærværende underholder på heltid. Hans LP Mine Låter På Min Måte (1974) er en oppsummering av sanger og materiale fra hans hånd opp til dette punkt (utgitt på svensk i 1975) og er verdt en lytting for Borgs følsomme foredrag av sanger han skrev for andre. I mange år framover var han en selvsagt men også kledelig kontrapunktisk del av Dizzie, udiskutabelt Norges proffeste entertainment-konstellasjon ved siden av Monn-Keys og Vazelina Bilopphøggers. Borgs smittende humor, naturlige sjarme, gode utseende og unike kjemi med medspilleren Grethe Kausland gjorde på 80 og 90-tallet svensken til ei rotnorsk furu i et raskt omskiftelig underholdningslandskap. Dizze Tunes med Benny Borg unngikk å bli dinosaurer i et alt mer ungdomsfiksert klima gjennom å tilpasse seg tida uten å bli eksklusivt tilbakeskuende eller insistere på "old school". Det er Borgs utrettelige innsats og evne til å spre glede i disse mange åra som har brakt ham dit han er nå: Midt i tiden, udødelig og tidløs. Benny Borg har blitt... the Borg.

Dizziekarrieren er dokumentert på bl.a På Go'fot med Dizzie Tunes (Troll, 1976), Go'biter med Dizzie Tunes (Troll, 1992) og Dizzie Tunes 40 Beste (Troll, 1999 2CD). Før Borg ble oppdaget på nytt av en yngre generasjon gjennom siste års revyinnsatser, utvidet han sitt repertoar på seint 80-tall med egne tonesettinger av André Bjerke-dikt til den finske saunabok-forfatter og William Nygaard-kjæreste Arja Saijonmaas plate Kvinnen (1986). Hun sang inn den på norsk, visstnok den eneste gang hun har rendyrket denne språkformen på plate. Oslo Nye Teaters Balladen om Cornelis Vreeswijk er i stor grad et Borg-prosjekt og har vist stor slitestyrke og publikumsoppslutning i nye oppsetninger på andre teatre. Det er altså med mange slags kort i ermet Benny Borg nå er vel inne i sitt femte tiår som entertainer, gledesspreder og formidler.

Borg har etter sigende vært plaget med brann, mer enn en gang skal hjemmet hans ha brent. Slik ulykke på privatsiden ser ikke ut til å ha gjort skade på humøret. Trossig haster han videre mot nye prosjekter. I kontrast til rykende ruiner står den flaks en venn av undertegende hadde med Benny på et loppemarked i Oslo for noen år siden. Glad og fornøyd over å finne Bennys finest hour på plate, den forannevnte Mine Sanger På Min Måte, setter han seg inn i bilen for å ta go'biten i nærmere øyesyn. Da detter det plutselig 4000 kroner i 500-lapper ut av plata, sannsynligvis deler av en skjult formue fra et dødsbo hvor den gamle ikke hadde stolt på banken. På platas omslag smiler Borg mot oss fra et azurblått landskap, virkelig en Lyckans Ost for min kompis. Borg ser ut som en million dollar den dag i dag, og ingen kan prise hans bidrag til sinnenes oppstemthet i kroner og øre. Min lykkelige venn er Benny Borg-fan den dag i dag.


comments powered by Disqus

 



Benny Borg
2006-04-20Tusen takk

Hei. Kom av en tilfeldighet bort i denne siden og ble fullstendig overveldet av innholdet. Tusen takk, jeg bukker.
En liten faktafeil må jeg dog tørre å påpeke. Det var ikke Kirsti Sparboe som sang "Småting" med meg i Melodi Grand Prix, men Grethe Kausland.
Ellers må jeg si at jeg ikke har noe å klage over.
Beste hilsner Benny Borg

Bjørn Hovde
2006-07-05re: Borg

Takk for hyggelige ord. Beklager feilen i teksten, jeg var ikke gamle karen på den tiden og minnet må rett og slett ha spilt meg et lite puss. Takk for påpekningen.

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

MUSIKERE SØKES TIL POP-ROCK-...
29.08.14 - 10:51

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:50

Øvingslokalet ønskes i Oslo....
26.06.14 - 23:25

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: