Nine Pound Hammer sier farvel

Avskjedsturné inkluderer fire konserter i Norge.

Relaterte sider:

Nine Pound Hammer

Etter 25 år er det slutt. De amerikanske bråkmakerne Nine Pound Hammer pakker bort seksløperne og cowboystøvlene og legger bandet på hylla. Men før Scott Luallen & Co går over i historiebøkene gjør de en siste turné for et farvel med fansen. Førstkommende fredag ankommer bandet Oslo, og deretter får tre andre Norske byer besøk av det legendariske undergrunnsbandet.

Her på Groove forsøker vi ikke å finne opp kruttet på nytt, derfor sakser vi likegreit fra pressemeldingen en av arrangørene, Egon Holstad i Tromsø, har sendt av gårde:

Nine Pound Hammer var et av de viktigste og beste bandene som kom ut av den i ettertid legendariske labelen Crypt records (The Oblivians, The Jon Spencer Blues Explosion, Chrome Cranks, The Devil Dogs, Thee Mighty Caesars, The New Bomb Turks m.fl.). Verden hadde allerede blitt introdusert for oppsprita countryrock med band som The Long Ryders og Jason & The Scorchers, men Nine Pound Hammer tok det hele bare så uendelig mye lenger ut.

Nine Pound Hammer spilte en uflidd variant av countryrock/cowpunk som om de hadde Satan sjøl i hælene, og jaget av Gammel-Erik kjørte de trimma trehjulstraktor i fylla, hengende ut av vinduene med avsagde haglgevær i hendene, mens de brølte ut hysterisk morsomme onelinere om rednecks, innavl, bootleg-sprit, nedsarvede biler, slåssing i meskalinrus, ubeskyttet, skitten og stygg sex, mangelfull utdanning og etikette, og selvsagt blodige kaloribomber av noen kjempekjøttmiddager uten garnityr. Alt gjort med masse brains, glimt i øyet og med en gjennomgående og genuin elsk for de gamle mesterne i faget, som Buck Owens, Hank Williams og Johnny Cash.

Å si at konsertene deres er sagnomsuste og legendariske er i beste fall en underdrivelse. Vi var derfor mange som gråt våre blodige Jack Daniel’s-tårer da bandet i 1999 ble oppløst.

Årene gikk, mytene vokste, og i 2004 kom de tilbake med renters renter, og frustrasjonen på Blårock har vært kontinuerlig siden, da vi aldri har klart å snappe dem opp og hente dem til deres opplagte norske hjemmebane. Når de da annonserte sin definitive avskjedsturné høsten 2010 sendte vi en e-mail og truet dem på livet (kombinert med et løfte om fri børst) om de ikke avla Tromsø en visitt på turen. Heldigvis var de ikke tunge å true.

Søndag 5. september kommer til å bli den syndigste søndagen nord for polarsirkelen siden Petter Dass debuterte seksuelt i en pøl av tang, fiskeinnvoller og måsebæsj rett nord for Saltstraumen i 1664.

Nine Pound Hammer spiller opp til siste dans følgende steder her på berget:

3. september – Elm Street, Oslo
4. september – Felix, Lillehammer
5. september – Blå Rock, Tromsø
6. september – Feelgood, Halden






comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arthur's Landing - Arthur's Landing

(Strut)

Arthur Russells venner viser med denne samleren hans enorme musikalske nedslagsfelt.

Flere:

My Dying Bride - Songs of Darkness, Words of Light
Kråkesølv - Trådnøsting