Intervju: The Gap

Bli oppslukt av The Gap - ungt, fremadstormende band fra Asker.

INTRODUKSJON

Undertegnede musikkjournalist er ikke typen som faller for bløff, hype og bullshit i denne merkelige bransjen som heter musikkbransjen. Det skal mye til før noe får min umiddelbare aksept.

Opprinnelig var det meningen at denne artikkelen skulle handle om tre unge fremadstormende band i startgropen, ett fra Oslo, ett fra Bærum, ett fra Asker. Kravet til inkludering i artikkelen var at de var helt ferske - dvs. uberørt av musikkjournalistikken i Oslo og dets sosiale og kulturelle innavl (det bør være kjent at de fleste musikkjournalister i hovedstaden er bransjehorer uten integritet som sleiker enhver plateselskap-hype i ræva) - at de skrev sitt eget materiale og at de var aktive i musikklivet lokalt.

Å få tak i en gruppe fra Oslo var ikke noe problem, verre var det med Asker og Bærum. Etter å ha lett i Budstikka kom jeg over en gruppe ved navn The Gap. Etter en rask søk på nettet ble undertegnede mildt sagt imponert over deres bakgrunn.

PROUDLY PRESENTING...

The Gap er en ny norsk gruppe som man skal være oppmerksom på. De er helt ekstraordinære. For å si det mildt. Gruppa startet for 4-5 år siden under navnet Black Jackets mens bandmedlemmene var i en alder av 11 år! Da gikk de i 6. klasse på barneskolen, alle i samme klasse og begynte å skrive egne låter. Rektoren ved skolen deres ville lage en musikalsk skole og stablet sammen øvingsutstyr som var til benyttelse i friminutter og etter skoletid.

Dette var i 2002 og samme året meldte de seg på Melodi Grand Prix jr. og kom med med låten Aldri Mer. De kom på tredje plass i den norske Melodi Grand Prix jr. som kvalifiserte til den nordiske finalen i København. Der gikk det dårlig ettersom de havnet på siste plass, noe som i undertegnedes øyne gir dem troverdighet (eller cred som det heter i bransjespråket. De mer rocka tingene slår som regel dårligst an i Melodi Grand Suppe som vi alle vet.) Senere i 2002 spilte de på Øyafestivalen.

I 2004 ble de tatt ut til å spille på by:Larm i Bergen, som yngste band noensinne. Her holdt de to konserter hvorpå en av dem ble anmeldt av Dagbladet med terningkast fem. Avisen skrev om dem: "Black Jackets med fem 13-åringer setter rekord som det yngste bandet på by:Larm... Du må være en kaldhjertet jævel hvis du ikke lar deg begeistre av et slikt ungt talent... Black Jackets fandenivoldske melodiøse hardrock med referanser til band som Nirvana og No Doubt sitter som et skudd..." Dagbladet konkluderte over Black Jackets at: "Det er ikke mange band, alder underordnet, som har musikkforståelse, utstråling og gode låter."

En annen kritiker var like raus med superlativene - Stian Fjelldal skrev om dem: "...man skjønner fort at by:Larm har plukket ut Black Jackets på bakgrunn av andre ting enn alder. For det første: låtene. Driv, tyngde, energi og gode melodier. For det andre: tilstedeværelse. Vokalist Julie oppfører seg som en popstjerne... det rett og slett må være medfødt."

Like etter dette fikk gruppa platekontrakt med et engelsk indie-selskap Xlantic Music Group, basert i London. Samme sommer startet de
innspillingene, i det legendariske studioet Rockfield i Wales. Folk med peiling vil vite at Rockfield har vært brukt av bl.a. Queen, Oasis, Annie Lennox og Supergrass. Høsten 2004 spilte de på Øya-festivalen hvorpå
de tok navneskifte til The Gap.

UNIKE GREIER

Etter å ha lest dette materialet fra nettet ble undertegnede imponert. Hvilke grupper er det som starter i elleveårsalderen, blir tatt ut til å spille på by:Larm i 13-års alderen hvor de får fem på terningen av Dagbladet, får platekontrakt i fjortenårsalderen og som attpåtil spiller en form for tøff pop-rock og skriver låtene sine selv? Helt unikt. Undertegnede følte at The Gap er en såpass unik gruppe at de fortjente en artikkel for seg selv og bestilte et intervju med gruppa.

The Gap består av Julie Holtedahl Thorp på vokal, Mathias Holtedahl Thorp på bass, Henrik Fossum på trommer, Petter Hallaråker på gitar og Aleksander Lindås på gitar. Vi spør dem:

Dere har holdt på siden dere var elleve år og til nå. De fleste grupper som starter i elleveårsalderen varer i tre uker eller på det beste i tre måneder. Hva er det som holder dere sammen?

- Vi er gode venner og jobber mot samme mål. Vi var opprinnelig en kvartett men utvidet med ny gitarist. Da vi ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix jr. sveiset det oss sammen. Det ga oss motivasjon.

Er det riktig å si at opptredenen på by:Larm var deres var deres foreløpige gjennombrudd?

- Ja. Det skjedde to ting via by:Larm. Vi ville bort fra Melodi Grand Prix-stemplet og det greide vi. Også gjennom by:Larm oppmerksomheten fikk vi platekontrakt. Det var en sinnsykt kuul konsert.

Hvordan skjedde det at dere fikk kontrakt med et plateselskap?

- Gjennom kontakter. Vi har laget ferdig vår første CD nå og det har tatt to år. Grunnen til det er at vi er mer band nå, vi er mer samspilt, vi er bedre til å synge og spille. Vi er mer modne nå og tar oss mer tid med låtene. Blant annet har det tatt så lang tid å spille inn CDen fordi stemmen til Julie har forandret seg de to siste årene, derfor har vi gjort flere av vokalene flere ganger. Julie har vært i England seks ganger i løpet av de to siste årene.

Undertegnede har hørt gjennom demo-CDen og er behørig imponert. Spesielt nevnbar er en knalltøff låt med navn Show Me med et tøft riff og kuul tekst som rocker avgårde som f**.

- Den låten er en av de første vi skrev. Den spilte vi også på by:Larm for to år siden og da var den helt annerledes.

Hvordan skriver dere?

- I fellesskap. Alle er med på å komponere. Kanskje har vi et riff på gitar og så jammer vi litt og utvikler låten etter det. Og så skriver vi en tekst til den. Eller omvendt.

På CDen som jeg hørte har dere bare med to-tre egne låter. Resten er skrevet av andre. Hvorfor?

- Plateselskapet syntes mange av sangene våre var litt for heavy foreløpig på en første plate. De ville at den første skulle ha en litt pop/rock-sound, mens den andre og tredje skulle bli litt mer heavy og da skulle vi også få med flere av våre egne låter. Vi har fått materiale fra kjente låtskrivere. Ting som var skrevet for andre men som vi fikk. Tokyo og Out of Sight er spesialskrevet for oss. Vi har en kontrakt på tre CDer på tre år. Nå har jo den første tatt to år å lage så det er meningen at innspillingen av andre plata skal gå mye fortere.

Dere føler ikke at plateselskapet dominerer dere?

- Nei, vi føler ikke noe diktat. Dessuten har vi tatt de låtene de har gitt oss og piffet dem opp. Dessuten har vi skrevet en hel haug med nye låter det siste halve året. Disse nye låtene er mye mer heavy. Men vi har en god dialog med plateselskapet. Dessuten så har rockeband blitt mer akseptert de siste årene, rockeband som spiller pop/rock.

Dere har en gjennomsnittsalder på 16 år. Er dere klare for musikkbransjen?

- Vi satser hundre prosent. Hvis vi slår gjennom og blir bedt om gjøre en lang turne, så gjør vi det. Det hele er et sjansespill men vi er klare for det.

Har dere noen spillejobber i sikte?

- Vi skal kanskje spille i England, i Manchester, i høstferien. Vi ble kjent med en gruppe Fayze2 da vi var der.

Når kommer CDen ut offisielt?

- Vi vet ikke. Vi har ventet i to år nå og har blitt vant med å vente. Men vi merker at det går mot slutten. Den kommer vel ut løpet av sensommeren/høsten.

Hvorfor skiftet dere navn fra Black Jackets til The Gap?

- Det var et forslag fra platedirektør Knut Eikrem. Det var visstnok en black metal gruppe eller en satanistsekt i England som het det samme.

THE FUTURE?

Gruppa forteller ellers at de jobber både mot Norge og England som nedslagsfelt. De jobber også med å etablere en egen hjemmeside men kan foreløpig tas kontakt gjennom internettadressen myspace.com/thegapmusic hvor bl.a. bilder og info om gruppa er å finne. Der kan man også høre enkelte av låtene som kommer på CDen.

Vi ønsker The Gap lykke til videre. Rock on og husk: never surrender!


comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Podium

Hovedsiden / Siste:

The Secondhand Emporium søke...
14.11.17 - 12:09

Veldig fint innlegg, takk 192.168.0.1...
08.11.17 - 10:05

Jeg er enig med...
08.11.17 - 10:04

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo