Marissa Nadler, Revolver 28. mai

Marissa Nadler ville rette opp inntrykket fra sin forrige konsert her til lands, og hun besto prøven med glans.

Hun er en kameleon den sjenerte Boston-jenta Marissa Nadler. Og hun er utvilsomt en uforutsigbar og kompromissløs artist med klare visjoner om hvordan hun vil at musikken sin skal låte.

Det er nok også årsaken til at samarbeidet med Greg Weeks ledet til finplukket folk-estetikkk, og at samarbeidet med Chris Coady og Myles Bear ledet til drømmende shoegaze-pop av beste kaliber. Det mest naturlige da ville jo være at kveldens lineup med et liveband bestående av bassist fra Earth, trommis fra Beach House og gitarist fra Tulsa ville ledet til et hardere lydbilde enn hva mange forventet, - og til tider fikk vi det også.

Settet åpnet strålende med Marissa i storform og et soleklart ønske om å rette opp for tidligere fadeser: To all of you who attended my last Oslo-visit, I am sorry, that was a lowpoint. Og med det som utgangspunkt var det duket for en aften hvor artisten Marissa Nadler sto i fokus, og som kjennere vet kan det bestå av så mangt.

Første del av settet besto derfor av en akustisk del, hvor Marissa var alene på scenen og fremførte eldre materiale, blant annet en nydelig versjon av Under An Old Umbrella fra albumet The Saga of Mayflower May. Her ble den skjøre, smånervøse og schizofrene folk-fremførelsen dyrket til det fulle, og med klare nikk til en rekke av annerkjente aktører som Leonard Cohen, Joan Baez og Vashti Bunyan.

Andre del av settet markerte et tydelig skille, da tre langhårete og smådronete menn i slutten av 20 årene entret scenen med hvert sitt instrument. Herfra ble låtene mer fokusert rundt nyere materiale fra årets eminente utgivelse Little Hells. Nadler tilpasset hele tiden vokalen sin, backupsanger Carter Tanton, noe som ledet til en mye dypere og mer goth-rettet vokal enn hva mange forventet. Noe kom spesielt godt til syne under fremførelsen av The Whole Is Wide, hvor sopranen ble holdt tilbake til siste vers.

Tredje og siste del av settet var hardere fokusert, og lå mer i retning av Crazy Horse, The Band og Black Mountain. Her fikk backingbandet ta mye større del av fremførelsen, og utnytte en usedvanlig velskrudd lyd til Revolver å være. Låter som Heart Paper Lover, Diamond Heart og Little Hells ble transformert til mer folk-rock orientert territorie, og under fremførelsen av Rosary nådde konserten høyder hvor det var vanskelig å ikke holde entusiasmen tilbake.

Mange vil kanskje si at denne kvelden fremsto som konstruert, påtatt og langtekkelig, men i mine ører må vedkommende ha vært på feil sted til feil tid. Denne konserten på Revolver markerte et comeback fra en artist som vil så mye med overskuddet sitt at hun knapt visste hvordan hun skal klare å formulere det for å nå frem på riktig måte. Denne kvelden var hun i Oslo for å overbevise byens fans om at studiomaterialet ikke var en bløff i liveinnpakning, og hun lyktes i veldig stor grad.

Da siste nummer ble fremført, MayFlower May, nå alene med elektrisk gitar, var det som at ringen hadde blitt sluttet der alt igrunn hadde startet. Og selv om man kan være uenig i hvilken del av musikken til Marissa Nadler man liker best, er det vanskelig å argumentere mot at hun alltid gjør det best på sin egen måte.

Denne kvelden var opprinnelig et splitgig med Jamie Stewart fra Xiu Xiu, men grunnet nesten 90 minutters spilletid fra Marissa Nadler og komplikasjoner tilknyttet kollektivtransport fikk ikke groove anledning til å fullføre noen rapport fra Jamie Stewart denne gangen. En tidligere rapport fra Xiu Xiu´s forrige Norgesvisitt er imidlertid linket opp til denne artikkelen.



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Weeping Willows - Into the Light

(Grandcentral Records)

Weeping Willows leverer et fjellstøtt popalbum, uten en eneste svak låt.

Flere:

Diverse artister - Song of America
Like Rats From a Sinking Ship - We Get Along Like A House On Fire