Øya oppsummert

groove løfter blikket opp fra de enkelte konsertene. Vi har pratet med noen i Øyas ledelse i et forsøk på å sammenfatte årets festival.

Relaterte sider:

groove på Øya

I fire dager har vi hastet fra scene til scene - alltid med det ene øye på klokka og det andre på programheftet - på jakt etter det neste store øyeblikket, den neste fantastiske følelsen. Man får ikke noe Pulitzer-pris av å minne om at festivaler fort blir samlebåndeopplevelser og gjerne dreier seg mer konsum enn refleksjon, sosial omgang enn musikalsk fordypelse. Slik er det nå engang, og det er ikke noe Øya kan gjøre som mye med, annet enn fortsette å booke så spennende band som mulig og legge til rette for en god utendørsopplevelse.

Breddefestivalen
Selv om smilet satt løst under stort sett hele festivalen, særlig på lørdagen, er det likevel derfor ikke uventet at to av de aller beste konsertopplevelsene fant sted innendørs: Original Silence/Nisennenmondai på Rockefeller/ØyaNatt og The Death Set inne i teltet på Camp Indie. Det er noe med mørke vegger og lukket tak som gir en essensiell nærhetsopplevelse til det som skjer på scenen som en utendørsscene ikke klarer å erstatte.

Jeg skrøt av Øyas artistliste i forkant av årets festival, og står fast ved at ledelsen hadde sydd sammen et godt og variert program. En sidemann ble overhørt da han kommenterte til kompisen: "My Bloody Valentine - er ikke det de samme som har spilt her de tre siste dagene?" Men det er ikke helt fair. Riktignok er den omfattende termen "indierock" fremdeles en sentral del av programmet, men det var fullt mulig å surfe mellom scenene uten å høre drømmerockere eller sinte unggutter fra Los Angeles.

Mange jeg snakket med var likevel ikke helt fornøyd med programmet. For lite popmusikk mente en, for lite punk mente en annen. Hvor er hiphopen spurte en tredje, hvor blir de av de britiske bandene klaget en fjerde, og så videre.

- Lørdagen er nok den dagen med mest rocka preg, men vi er ikke den indiefestivalen mange vil stemple oss som. Øya er veldig mye annet, påpeker PR-sjef Jonas Prangerød til groove.

- Vi har en bookinggruppe med meget bred musikkbakgrunn, også på hip hop, elektro og såkalt World-musikk, og alle bidrar alle til hva vi ønsker å prioritere. Det er en utrolig bredde og interesse i gruppen som bookingsjef Claes Olsen spiller ball med. Hvert år vil det være variasjoner, og det er Claes' sin oppgave å balansere helheten, sier Prangerød.

Han mener ikke at det brede fokuset bidrar til å gjøre Øya ufokusert eller at festivalen med det mister sin "edge".

- Nei, vi har blinkskudd innen ulike genre, og programmeringen er ikke tannløs. Vi har en rekke up & coming band hvert år og tar pulsen på året på en god måte. I tillegg har vi en tradisjon for å presentere kultartister som ikke akkurat er midt i karrieren, men mer pionerer i sin genre.

Norsk fokus
Årets norske hovednavn var godt etablerte artister og gjengangere i Øya-sammenheng; Raga Rockers, BigBang, Turboneger og Kaizers Orchestra. Prangerød kan fortelle groove at Øya er opptatt av å løfte frem nye, norske navn som kan bli fremtidens trekkplaster:

- En rekke norske artister tok steget opp i "eliten" for noen få år siden; som Madrugada, Kaizers og BigBang. Vi ønsker å bidra til at denne utviklingen ikke stopper. Hvert år tar vi derfor en eller to fra den minste scenen og flytter de opp et hakk, men i dette spillet er vi bare en liten brikke, påpeker Prangerød.

Han nevner også ØyaOpen som et mulig konsept for å løfte norske artister opp og frem. ØyaOpen setter konserter på scener som Rockfeller utenfor festivalsesongen, i samarbeid med gjeldende klbubb

Festival i vekst
Øyafestivalen er i ferd med å vokse i omfang, både på og utenfor selve festivalområdet. Innslippet var høyere i år enn tidligere, og i tillegg var mye av grøntområdet spist opp av den nye scenen Odden. Det resulterte i mindre friareal og tilløp til kork i den såkalte Handlegaten som sluser folk mellom scenene.

- Vårt system behandler i hvert fall så mye mennesker godt. Vi har holdt køene unna ved innslipp, ved toalettene og i barene. Men vi diskuterer selvsagt alltid i etterkant hva vi kan gjøre bedre for hvert år. Vi har ikke lyst til å flytte festivalen heller. Det er laget skisser på parken skal utvides, og på sikt kan det gi et mer fleksibelt område.

Veksten på Øya lar seg ikke merke bare på antall mennesker og et stadig økende aktiviteter. Også sponsorene har sett potensialet av å være tilstede i det som er Øyas "målgruppe" eller hva det nå heter.

Anders Støver er salgs- og sponsorsjef for Øyafestivalen, og han smiler om kapp med sola i forhold til festivalens status blant de mer bemidlede:

- Vi er nå i den situasjon at sponsorene står i kø for å være tilstede på Øya, sier han til groove.

På spørsmål om hvordan Øya tenker ut fra en helhetlig estetisk profil - da særlig med tanke på et par grelle boder ute i handlegaten, svarer Støver diplomatisk:

- Partnerne skal gi en merverdi til publikumsopplevelsen. Vi har klare krav, blant annet tillater vi ikke oppsøkende virksomhet eller fokus på logoer. Sponsorene skal bidra til noe som publikum ønsker. Vi er veldig fornøyd med de partnerne vi har nå, de utfyller verdiene våre og representerer noe som målgruppen identifiserer seg med. Vi har grundige publikumsundersøkelser som verktøy for hva som fungerer, vi kjenner vårt publikum godt, sier Støver.


Selv om enkelte av oss kunne ønsket seg noe støre boltringsrom og flere stille soner i parken, er det selvsagt positivt for Øya at de er i en så gunstig situasjon. Det gir - eller bør gi - solid handlingsrom på bookingsiden også fremover. Så får festivalledelsen selv vurdere hvorvidt de ønsker å vokse seg enda større.

Jonas Prangerød trekker i hvert fall frem den nye scenen når han skal oppsummere årets festival:

- Det er to ting jeg vil fremheve som gledelig. Det ene er at folk kommer så tidlig hver dag for å se så mye som mulig. Det andre er at den nye scenen fungerer så godt og etter intensjonen. Med Odden ønsket vi å bringe litt av klubbverden ut på Øya, og lage en skikkelig dansefest. Med band som Diplo og Girl Talk lyktes vi godt med dette.

Også bookingsjef Claes Olsen er strålende fornøyd med årets arrangement:

- Jeg har gått rundt med senkede skuldre hele uken og er i det hele tatt veldig fornøyd. Vi har ikke hatt noen plutselige avlysninger, og ingen problemer av noe slag, sier Olsen til groove, og trekker frem My Bloody Valentine og Fleet Foxes som to av mange høydepunkt.

Og sett i etterkant - han har helt rett. Det var mange høydepunkt under årets festival. Det er gode minner å ta med seg inn i høsten - og ikke minst inn i klubbene som skal holde det gående også resten av året. Nå er hodet mett av musikk og folkemengder - for en liten stund.

Alle fotos: Bjørnar Haaland/Øya: NERD (forsidebilde), stemningsbilde, My Bloody Valentine, Odden.


comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Einar Stray - Chiaroscuro

(Spoon Train Audio)

Stray forener indiepop, indierock og klassisk musikk på en særegen og drivende god måte.

Flere:

Serena Maneesh - Serena Maneesh
Jonas Kullhammar Quartet - Plays Loud For The People