Øya 2013: Kendrick Lamar

Med en selvtillit Napoleon verdig, erobret Kendrick Lamar Øya med en strålende konsert.

Foto: Øyafoto / Ihne Pedersen

Jeg er usikker, men jeg tror ikke det er mange artister som har besøkt Norge flere ganger i løpet av et drøyt år enn det Kendrick Lamar har gjort. Muligens Bonnie Tyler. For bare en måned siden stod han på Slottsfjellet. Torsdag var han på Øya.

Å fylle hele sjøsiden – den stadionstore scenen og omtrent 10.000 publikummere – med euforisk musikkglede er ingen enkel oppgave. Når du i tillegg luntrer ut på scenen uten sidekick og måler omtrent «Prince» på sokkelesten synes forholdet mellom mann og oppgave nesten uoverkommelig stort. Men så begynner han å rappe. Allerede etter første låt, The Art of Peer Pressure fra 2012s beste album good kid, m.A.A.d city, blir samtlige fordommer gjort til skamme.

Kendrick Lamars fingerspitzgefühl på micen er slående – en uanstrengt balansegang mellom kontroll og live-energi. Og du kan si hva du vil om den stadige trangen rappere har til å fremføre låtene med fullt band, personlig synes jeg denne «funkifiseringen» av rap ofte virker mot sin hensikt, men musikerne til Lamar synes å ha innordnet seg. (Her kunne jeg skrevet masse om hvordan norske Dreamon, en svært stødig rapper, bare noen timer tidligere «funka» hele konserten sin nedenom og hjem med sitt alt for store band. Men det gidder jeg ikke.) Det hele låter samspilt, som en stramt regissert lagøvelse der spissen i front aldri mistes av syne.

Sjarmtrollet behersker dessuten kunsten å kommunisere med sine fremmøtte til fulle. Kjemien mellom fansen og ham selv gnistrer. Å henvende seg til publikum med spørsmål av typen «Which side is the livest?» er kanskje gjort før, men han passer i alle fall på at ingen på festen kjeder seg. Og selv om han i kommersiell sammenheng er en nykommer, har han en solid samling hits. Det er for eksempel umulig ikke å danse med på Backseat Freestyle og Money Trees.

Og når Bitch Don´t Kill My Vibe runger utover Oslofjorden går folk av hengslene. Og akkurat i det en mistenker hovedpersonen for å ha tappet både seg selv og oss andre for kraft, tar han det jaggu opp et par hakk til. Kendrick Lamars fremføring av hiten Swimming Pools (Drank) må være noe av det kuleste som har skjedd i Bjørvika-området siden åpningen av operahuset.

Mot konsertens slutt forteller han hvor takknemlig han er for sine fans som har gjort det mulig å reise jorden rundt og fortelle historier fra vestkysen og USAs skyggeside. Så er det hele over. Men bare tilsynelatende. For som en gjengjeldende gest til de mest trofaste kommer han tilbake og fremfører til sammen fire låter fra albumene Section 80 fra 2011 og Overly Dedicated fra 2010.

Med en selvtillit Napoleon verdig, kom, så og erobret han: Kendrick Bonaparte!



comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


KRAMPE - eller hvordan en snarvei førte til at du gikk deg vill i skogen

Fortellingen om progressiv rock er fortellingen om en utvikling. Dens historikk har ingen egentlig begynnelse eller slutt., men heller er det en påpekelse av interne faser i en bestemt musikkstil.

Groovissimo