Robyn Hitchcock, Bastard Bar 30. april 2011

Fantastisk kveld for de få som fikk med seg Robyn Hitchcocks aller første konsert i Tromsø.

Foto: Stig Brøndbo

Robyn Hitchcock har siden slutten av 70-tallet vært en av Englands mest markante låtskrivere og artister. Starten var med punk/new wave-bandet The Soft Boys som gav ut to klassiske album på tampen av den første punkbølgen i England. Deretter følger en omfattende solokarriere med rundt 30 album, som strekker seg fram til årets ferske utspill, Tromsø, Kaptein. Sistnevnte er gitt ut på norske Hype City, og er nok en strålende plate fra den engelske kulthelten som tidlig på åttitallet var viktig inspirasjon for blant annet R.E.M.

At Hitchcock hyller Tromsø burde gjøre byen stolt. Det burde også ført til interesse fra lokalpressen i Tromsø, men den gang ei. Kulturredaksjonene i byens to aviser fremstår mer og mer som tomme skalkeskjul, kun interessert å skrive om festivaler, tanketomme reality-kjendiser og lite annet. Tausheten er rådende og gjør det vanskelig for små arrangører i byen. Dette er nok endel av årsaken til at det ble en konsert der knappe 20 personer dukket opp for å høre Hitchcock. Noe som selvsagt er direkte flaut for den såkalte kulturbyen Tromsø.

Robyn Hitchcock var nok skuffet over et så lite publikum, men lot seg ikke bringe ut av fatning av den grunn. Tvert i mot. Med fandenivoldsk innstillingen, en enestående fin stemme og en sangkiste av et kaliber ikke så veldig mange matcher, leverte nemlig den britiske veteranen en utsøkt konsertopplevelse for de få som tok veien ned i kjelleren på Bastard Bar denne lørdagskvelden.

Hovedfokuset var selvsagt rettet mot ferske Tromsø, Kaptein - et album der coveret viser fram fjellene rundt Ishavsbyen. Låter som Light Blue Afternoon, Dismal City, Everything About You, Godnatt Oslo (her på engelsk) og The Abyss fungerte aldeles utmerket i naken liveutgave, mye fordi Hitchcocks distinkte gitar og munnspill virket som et lite orkester på egenhånd. Ta med en stemme som tar spennet fra naken tristesse til kraftfulle utblåsninger på strak arm, hele veien med en følsomhet som både imponerer og beveger.

Robyn Hitchcock dykket i sin velfylte katalog, og gav oss også smakebiter fra hans inspirasjonkilder. Briten tolket The Doors anno '67 med største selvfølge, og hvis noen var i tvil om storheten på denne konserten, forsvant nok den som dugg for solen da kvelden ble avsluttet med en hårreisende og tåredryppende fin versjon av Nick Drakes River Man.

Den britiske veteranen er en sann kulthelt. Han har vel kanskje aldri vært et navn for de store massene, men for mange – inkludert navn som Gillian Welch, John Paul Jones (Led Zeppelin) og Peter Buck (REM) – er han en av de største og beste låtskriverene som har vandret rundt på de britiske øyene de siste 30 åra. Welch, Jones og Buck er for øvrig bandet som backer Hitchcock i The Venus 3, et prosjekt som i følge låtskriveren skal gjøre ting sammen igjen neste år.

Men nå er det Tromsø, Kaptein som står i fokus. Robyn Hitchcock spiller på Folken i Stavanger i morgen (tirsdag 3. mai) og på Mono i Oslo onsdag 4. mai. Anbefales!

PS! I et intervju vi gjorde med Hitchcock noen uker tilbake, fortalte artisten at han ønsket å spille på Buktafestivalen, blant annet fordi han ville se midnattssola. Vi syntes det var en god idé da, og etter konsertopplevelsen lørdag burde det ikke være noen tvil. Robyn Hitchcocks fantastiske musikalske univers, der Tromsø på merksnodig vis er blitt en del av det hele, fortjener nemlig et mye større publikum enn det låtskriveren møtte på sin aller første konsert i Ishavsbyen.

Bukta, do you read me?



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Arve Henriksen - Sakuteiki

(Rune Grammofon)

...hvis linjen blir avbrutt, vil det ødelegge kunstverket...

Flere:

Kenneth Ishak And The Freedom Machines - Kenneth Ishak & The Freedom Machines
Diverse artister - St. Thomas