Motorpsycho-debatten: - Dere er frie

grooves Øyvind Adde svarer Rune Kristoffersen i diskusjonen rundt Motorpsychos kommende vinylutgivelse. - Jeg er i stor grad tilhenger av kunst-dogmet Kristoffersen gjengir som argument, sier Adde.

Takk til Rune Kristoffersen for svar, og ikke minst for at han legger toneleiet seriøst og poengtert. Jeg vil beære det med å tilstrebe en mindre rabulistisk form enn mitt opprinnelige innlegg i dette tilsvaret.

Kristoffersen sier i sitt svar: "Det han glemmer, er at en artist/kunstner må følge sin egen visjon og dyrke sitt kunstneriske uttrykk uten tanke på hva dette kan føre til i den ene eller andre retningen." - i dette tilfellet Motorpsycho. Det samme gjelder selvfølgelig Kristoffersen i hans arbeid med å kurere sine visjoner innenfor sitt eget selskap.

Ei heller mener jeg at noen av partene har et offisielt kulturpolitisk ansvar de må ta hensyn til i sitt virke. Når dette virket kanaliseres ut i offentlig rom, er det imidlertid fritt vilt med henblikk på reaksjoner og tilbakemeldinger.

Jeg er selv i stor grad tilhenger av kunst-dogmet Kristoffersen gjengir som argument - denne kunst-forståelsen er et produkt av Norges, og den vestlige verdens, orientering mot en økende grad av demokrati og likestilling. Kunsten er fristilt (innenfor den allmenngyldige straffeloven), og som en beskyttelse mot tendensiøse politiske bevegelser er kunstneren blitt en hellig ku på linje med f.eks. pressefriheten. Kunstneren kan således fritt velge om han/hun vil bruke sitt virke til å utfordre samfunnsrammene, eller til å bedrive sjelelig egengranskning.

Det jeg tror Kristoffersen glemmer, er at ovennevnte dogme kun appliserer for de som godtar det som en gyldig oppmåling av rom, et sett av regler, for kunstnerisk utfoldelse. Det er ikke en kosmisk gitt allmengyldig definisjon, det er bygget på begrensingene av historie og samfunnsutvikling så langt. En stor svakhet er f.eks. kunstneres trang til å bruke denne hellig ku-statusen som et teflonskjold mot imøtegående kritikk, slik Kristoffersen gjør det i andre og tredje avsnitt av sitt svar.

Igjen, det er helt greit. Kristoffersen bruker sin ytringsfrihet til å presentere MP/Rune Grammofon-stuntet konseptuelt, mens jeg bruker den samme ytringsfriheten til å presentere en følelse og forståelse i min tolkning av det.

Og det jeg sier i mitt opprinnelige innlegg er i essens:
A: Motorpsycho har opparbeidet seg et relativt stort publikum, en forventningsflate, gjennom 20 år.
B: Denne forventningsflaten brukes nå til å markere et kunstnerisk poeng gjennom vinylstuntet.
C: Det syns jeg er rompolainen.

Det er én mening. Det er min mening.

Til øvrige motdebattanter
All kunst har et budskap. I tilfellet Motorpsycho har budskapet siden starten i 1989 vært komplekst med bandets bevisste orientering mot det visuelle uttrykket, det lyriske, presserelasjoner, plateselskaper, samarbeidspartnere og turnéruter. Det er med andre ord mange nivåer man kan velge å lese bandet på, men for meg som publikummer har budskapet alltid ligget i Motorpsychos relativt frie håndtering av sitt musikalske uttrykk. At bandets foreløpige budskap med Child of the Future ser ut til å være didaktisk og ekskluderende, er ene og alene deres valg - og rett. Innholdet på albumet kommer jeg ikke til å ha noen formening om, da jeg ikke er interessert i å gå til innkjøp av platespiller for én enkelt utgivelse. Verst for meg, vil nok mange si. Leit, sier jeg. Jeg syns Kapstads inntreden på LLM varslet at bandet musikalsk er på vei inn i en ny spennende fase.

Uansett hvilke kunstneriske argumenter som dyttes foran dette stuntet, så syns jeg dette er en dårlig løsning, og at beveggrunnene for innsnevring av distribusjonsplattformer som oppgis er arrogante med henblikk på mangfoldiggjøringen av mitt primære interessefelt: musikken.

Tidligere innlegg i denne debatten:
Øyvind Adde: Noe til 20-årsjubileum finnes her
her.

Rune Kristoffersen/Rune Grammofon kan leses her.
her.



comments powered by Disqus

 



Irritert
2009-04-27Herregud

Ok jeg bruker herved min ytringsfrihet til å si følgende: Øyvind Adde - Du er en noldus!

Tom
2009-04-27Men...

Du får dette her til å høres ut som rakettforskning.

2009-05-13Til "irritert"

Jeg vil nå bruke min ytringsfrihet til å si akkurat hva jeg mener om folk som hverken bruker fullt navn når de kommenterer eller som begrunner sitt svar. Folk som ikke står frem med navn burde holde meningene for seg selv så lenge de er redde for hva slags gjennomgang de får i det offentlige rom.

Jeg har ikke noe forhold til hverken Motorpsycho eller genren de opererer innenfor, men Adde skriver innlegget på en slik måte at til og med jeg kunne deltatt i debatten. Stå på, Øyvind!

Fan
2009-05-25LP' en som et helhetlig musikalsk kunstverk fordi artisten selv har bestemt det

CD'en var en hensiktsmessig liten sak tilpasset forbrukerne av plateselskapet. Nedlasting fra nettet er forbrukerne tilpasset sine egne behov på bekostning av artisten. Og plateselskapet. At Motorpsycho kun gir ut den nye plata på LP er kunstnerisk autoritært. Forbrukeren må tilpasse seg artistens intensjoner. Take it or leave it. Gleder meg til LP'en ...

Artikler, nyheter


Ekstranummer #63: Nostalgi i slengbuksas tidsalder: Den norske retrobølgen på 70-tallet, del 7

Krigstegneserier ble lest av gammel og ung og holdt minnet om andre verdenskrig friskt. Superheltene fristet derimot magrere kår i Norge. Ble de for futuristiske og teknologioptimistiske for tidas tilbakeskuende klima?

Podium

Hovedsiden / Siste:

Hei, jeg heter Adrian og er...
31.10.14 - 12:26

Svart/hvitt er i det minste...
25.10.14 - 07:37

Svart/hvitt er i det minste bedre...
25.10.14 - 07:37

> Registrer deg som forumbruker her.

Feedback


Jeg Vil Hjem Til Menneskene - Susanna Wallumrød
Konservativ?
(05.04.11)

Memories Of A Lifetime - Ole G. Nilssen
En fantastisk CD. Blir aldri lei av denne musikken!
(03.04.11)

The Agent That Shapes The Desert - Virus
Heilt ueinig
(29.03.11)

Groovissimo


Ought - More Than Any Other Day

(Constellation)

I avdelinga postpunk med noko attåt serverer Ought eit særs overtydande tilskot.

Tidligere: