Intervju: Dag För Dag

Søsknene i Dag För Dag snakker om det kommende debutalbumet og hvordan musikken har gitt svar på mange små og store spørsmål.

Relaterte sider:

Dag För Dag

Foto: Bjørnar Håland

- Det skjer alltid noe når vi er på turné i Norge. Første gangen da vi var her med Lykke Li fungerte ikke utstyret vårt som det skulle, og det kom jo ikke akkurat mange da vi spilte med Handsome Furs heller. Og omtalene har ikke vært så veldig positive. Det har vel ført til at vi har fått et slags elsk-hat forhold til Norge kan du si, men vi liker oss her likevel, selv om vi føler at vi ikke har fått til en virkelig god konsert her enda. Men vi har ikke tenkt å slutte å komme tilbake uansett.

Det er et band med en historie dette, at Sarah og Jacob Snavely er et band er kraftig basert rundt tilfeldigheter. Og nå har de gjort klart debutalbumet til slipp tidlig 2010.

- Det har tatt litt tid å få det ferdig, det har foregått over en periode på ett år. Til slutt kom vi oss i studio med Jonas Berglund, og han hjalp oss veldig når det gjelder fokus. Han virker veldig reservert til å begynne med, men i studio tar han helt av. Virkelig. Det var en del roping og skriking – LOUDER! LOUDER!

Søsknene Snavely er tydelig stolte over resultatet. Albumet har fått navnet Boo, og det gjenstår bare formaliteter før albumet er slippklart til planlagt tid. EP-en Shooting From The Shadows ble utgitt på fasjonable Saddle Creek overalt. Planene for albumet er dog litt annerledes.

- Albumet vil bli utgitt på Saddle Creek i USA, men i Europa vil det være litt forskjellige selskap. Detaljene er ikke helt i boks enda, men albumet skal uansett være ute i januar.

Og det skinner gjennom at det er en duo som ikke tar noe for gitt og er svært ydmyke ovenfor livet de nå lever.

- Vi har vært utrolig heldige. Vi startet for bare to år siden, og har gjort alt selv hele veien. Management, presse, nettside, låtskriving, utstyr, reiser, turnéer – det har vært to år med konstant jobbing med bandet. Flaks er ekstremt viktig, men vi har jobbet hardt for det også.

- Jacob plukket opp bassgitaren bare to måneder før vi begynte å spille, og han var ikke så veldig god. Idéen da var at bandet skulle bestå av kun piano, bass og tamburin, ler Sarah. Men fuck the piano. Vi skriver veldig mye låter nå, og forkaster mye mer enn før. Vi har definitivt blitt mye mer kritiske. Dessuten kan vi bare ta det til Norge for å få litt feedback, det er jo her det virker strengest så langt, spøker Sarah.

Selv om det kanskje ikke har gjort de til superstjerner enda, så har det hatt stor betydning for hvilken retning livet deres har tatt.

- Starten av bandet var svært omstendig. Vi hadde begge gått fra våre bedre halvdeler, og møttes tilfeldigvis i Spania hvor vi vel bestemte oss for å flytte til Stockholm ganske plutselig.

- Kanskje det er fordi familien vår er så spredt at ting ga litt mer mening når vi kom sammen. Musikken har gitt svar på mange spørsmål, i alle fall for meg, sier Sarah mer alvorlig.

Det er nesten som det er overnaturlige krefter i sving når det jobbes med låter, kanskje det er en mystisk bror-søster magnetisme på gang.

- Ja, vi betviler for eksempel aldri hverandre sine tekster eller noe, det er litt snålt egentlig. Men vi analyserer aldri det vi lager, selv om det kan være helt fjerne ting iblant. Det gir mening for den andre på et vis uansett, sier Jacob og virker nesten litt underfundig.
- Jeg kunne ikke tenkt meg å skrive musikk med noen andre, legger Sarah til.

Var det noen spesiell grunn til at det ble Stockholm?

- Ja vi hadde noen venner der. Vi kjente folkene i Shout Out Louds fra før av. Jeg var bare klar for å komme meg ut av London, og Jacob var så å si hjemløs. Så vi var ikke vanskelige å overtale til å teste byen, og nå vil vi ikke reise derfra. Folk er lykkelige og glade for å være i live – helt motsatt av London.

Og det betyr nødvendigvis, og heldigvis, flere muligheter til å besøke Norge – noe som ser ut til å gå bedre og bedre for hver gang.

- Vi gir aldri opp vi. Vi liker Norge selv om Norge ikke liker oss, ler Sarah. Nordmenn høres alltid glade ut når de snakker, nesten som små barn. Små glade barn.

Det er kanskje det fineste noen har sagt om oss, og vi liker da vitterlig Dag För Dag vi også. På tide at vi sprer ordet!



comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Sufjan Stevens - Seven Swans

(Rough Trade)

Sufjan Stevens forlater ikke Michigan riktig ennå - men tar seg tid til litt fugletitting.

Flere:

Mclusky - The Difference Between Me and You Is That I'm Not on Fire
Scorch Trio - Scorch Trio